Måker. Regi: Vibeke Løkkeberg, Norge, 1991. Manus: Vibeke Løkkeberg. Foto: Paul Rene Roestad. Musikk: Ørnulf Boye Hansen. Medv: Helge Jordal, Vibeke Løkkeberg, Tonje Kleive Kristiansen, Marie Kleive Kristiansen, Helga Urdal, Marius Krogh m.fl. Norsk tale, utekstet. 35mm, farger, 1 t 50 min.
Måker
Handlingen i Måker kan sees på som variasjoner på ett tema som har fulgt Vibeke Løkkeberg fra begynnelsen av hennes filmbane; det utsatte barnet i kryssilden mellom uskylden og verdens grådighet og hykleri.
Måker handler om en en skipsrederfamilie engang tidlig på 1900-tallet, som stilles på bar bakke etter en konkurs. Familien leier et sommerhus ved havet, der den tuberkuløse faren håper å redde familiens livvstil og økonomi gjennom å selge datterens fiolin, som han mener er en ekte Stradivarius. Kunsten skal ofres for at faren skal få gjenopprettet sin ødelagte samfunnsposisjon og den borgerlige idyllen. Ofrene blir barna, og deres liv og kjærlighet.
Norske kritikere hadde fremdeles Hud friskt i minne da de stålsatte seg for møtet med Måker, noe som gjorde at flere av dem var dårlig skjult forhåndsinntatt. Likevel måtte flere av dem motvillig hoste opp noen superlativer til filmen. Som Per Haddal formulerte det: "Løkkeberg kan skape visuelle komposisjoner som ingen andre i hjemlig film. [...] Enkelte av de pastellmyke bildene er rett og slett bevegende."
Som tittelen antyder var Løkkeberg inspirert av den russiske forfatteren Anton Tsjekhov da hun gjorde filmen. Og til tross for at filmen langt på vei er en fotografisk skjønnhetsåpenbaring og full av sommerlys letthet, skildrer den alvorlige tema som oppbrudd, hjemløshet, uforløst lengsel og ubarmhjertig død.
olep/red
