Guys and Dolls
Etter kjempesuksess på Broadway var det åpenbart at Frank Loessers Guys and Dolls skulle gjenskapes på film. Hete navn som Marlon Brando og Frank Sinatra, som på nytt hadde fått fart på karrieren, ble hentet inn, og formatet var selvsagt CinemaScope. Historien henter sitt stoff fra New Yorks ikke altfor skurkete småkjeltringer og dansepiker i en ganske så sjarmerende fortelling. For ingen er naturligvis så skurkete at de ikke kan falle som offer for kjærligheten.
Frank Sinatra spiller gambleren Nathan som har lovet sin forlovede Adelaide å oppgi hasardspill, men må først vinne et veddemål mot storspilleren og storsjarmøren Sky, i Marlon Brandos skikkelse. Veddemålet innebærer at Sky må lokke med seg den dydige frelsersoldaten Sarah, spilt av Jean Simmons, til Havanna på Cuba på middag, og det medfører en rekke forviklinger og overraskelser før det naturligvis ender som det skal.
Filmen ble på alle måter en stor suksess. Castingen hadde vært omstridt siden Brando egentlig verken kunne synge eller danse, men sluttresultatet ble veldig bra slik at Guy and Dolls framstår som en av de friskeste og mest energiske musikalene fra femtitallet.
NDC/red.
Guys and Dolls. Regi: Joseph L. Mankiewicz, USA, 1965. Manus: Joseph L. Mankiewicz. Foto: Harry Stradling. Musikk: Cyril Mockridge, Jay Blackton og Frank Loesser. Medv: Frank Sinatra, Marlon Brando, Jean Simmons, Vivian Blaine, Stubby Kaye m.fl. Engelsk tale, utekstet. DCP, farger, 2 t 29 min.
