Equus
Hvorfor mishandlet
stallgutten Alan seks av Harrys hester så uhyrlig grovt? Dette er
spørsmålet en dommer har bedt psykiateren Martin Dysart om å finne ut.
Alan er en 17 år gammel gutt og eneste barn av en sta og noe engstelig
far og en svært religiøs mor. Alan viser seg å være noe forstyrret. Mer
presist sagt har han en patologisk religiøs og seksuell fascinasjon for
hester. Mens Martin graver frem beveggrunnen for Alans demoner og alt
det mørke som ligger under, blir han pent nødt til å konfrontere sin
egne.
Equus' historie er noe av det merkeligste som er å finne i en noelunde tilgjengelig film. Selv i regissør Sidney Lumets mangslungne filmografi står den ut som noe helt eget. Psykiatrisk behandling avbrytes av monologer rettet mot publikum og Alans maniske ordrablinger, som avløses av hans perverse ritualer og forstyrrende bilder av hans absurde pasjon. I rollen som Alan gjør Peter Firth faktisk mer enn mange andre skuespillere gjør i løpet av sin karriere, hvor nakenhet utgjør en påfallende stor del av hans tid på lerretet. Tanker og ideer om religion, identitet, seksualitet og galskap slenges ut i et tidvis rasende tempo. Resultatet er en ganske enestående ukomfortabel film som beveger seg på en knivsegg mellom det troverdige og det utrolige.
Equus er basert på manusforfatter Peter Schaffers skuespill med samme tittel. Skuespillet, med sin oppfinnsomme iscenesettelse, var en enorm hit på Broadway, hvor det ble spilt sammenhengende i tre år. Det vant Tony-prisen for beste skuespill i 1975, hvor Martin Dysarts rolle som ulykkelig psykiater blant annet ble spilt av Anthony Hopkins og Anthony Perkins. Både Marlon Brando og Jack Nicholson konkurrerte om rollen i filmversjonen, mens Richard Burton, som på denne tiden nesten hadde blitt en karikatur på seg selv, kom opp som navn nummer tre. Burtons noe uvanlige auditon var å overta Perkins rolle for en stund og spille karakteren på scenen. Både kritikere og publikum var likte det de så, og filmrollen var hans. Forøvrig ble det igjen blest om "Equus" i 2007, da Harry Potter-filmenes Peter Radcliffe spilte rollen som Alan i en nyoppsetning av stykket, en rolle som krevde mye nakenhet på scenen.
sw
Regi: Sidney Lumet, Storbritannia/USA, 1977.
Manus: Peter Schaffer, etter eget skuespill.
Foto: Oswald Morris.
Musikk: Richard Rodney Bennett.
Medv: Richard Burton, Peter Firth, Colin Blakely, Joan Plowright, Harry
Andrews m.fl.
Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger,
2 t 17 min.
