Den amerikanske vennen
Jonathan
lever et stillferdig liv i Hamburg sammen med kone og barn.På en
kunstauksjon kommer den amerikanske kunstforfalskeren Ripley til å
overhøre en samtale hvor det fremgår at Jonathan lider av en
uhelbredelig blodsykdom, og antagelig ikke har lenge igjen å leve. En
dag blir Ripley bedt om å finne en leiemorder for å rydde et uønsket
element av veien. Han oppsøker Jonathan, som han halvt lokker, halvt
truer til å begå mordet.
Dennis Hopper er nærmest sjarmerende i rollen som den småkyniske Ripley. Som det sømmer seg for en Wenders-helt lider han av identitetsproblemer. Jonathan, i Bruno Ganz' skikkelse, faller på sin side merkelig raskt, og med en slags selvsikker ro, inn i den nye rollen som kaldblodig leiemorder.
Den amerikanske vennen formidler et påtrengende ubehag ved vår kultur. Wenders har gitt uttrykk for at bare mennesker som ikke helt hører hjemme noe sted, kan være i besittelse av en kritisk våkenhet, noe som for ham er nødvendig i vår tid. Omvendt synes den som har fast bopel å være sunket hen i en sløvhet som gjør denne til en fremmed for seg selv. Utspent mellom hjemløshet og utferdstrang er Ripley og Jonathan på jakt etter identitet i en fremmedgjort verden.
For å formidle den riktige atmosfære av utilpasshet,
valgte Wenders å gjøre opptakene til Den amerikanske vennen på
en filmtype med potensiale for å gjengi neon-grelle fargetoner. Under
Wenders' faste og dyktige fotograf Robby Müller, har bildene fått
kvaliteter som minner om den hyperrealistiske retningen innenfor
amerikansk maleri.
Der Amerikanische Freund.
Regi: Wim Wenders, Vest-Tyskland, 1977.
Manus: Wim Wenders, etter en roman av Patricia Highsmith.
Foto: Robby Müller.
Musikk: Jürgen Knieper.
Medv: Bruno Ganz, Dennis Hopper, Gérard Blain, Liza Kreuzer, Nicholas
Ray, Samuel Fuller m.fl.
Tysk tale, engelske undertekster. 35mm, farger,
2 t 3 min.
