Strangers on a Train regnes som en av Hitchcocks beste filmer, og det sier jo sitt. Dette er filmen som staket ut kursen for hans senere klassikere og for hans definitive signatur "master of suspense". Til tross for at et grotesk moralsk dilemma legger premisset for historien, er det en letthet og en formidlerglede her som gjør det hele både bisart og spennende, komisk og uhyggelig. I disse dager ville man kanskje kalt det for en svart komedie, men dette dekker virkelig ikke denne filmen. Det er ingen andre enn Hitchcock som lager filmer slik, og i bunn ligger hans grundighet og sans for alle aspekter ved filmhåndverket.
Så hva foregår i hodet på en tennisspiller under en kamp? For Guy Haines er det å vite at han forventes å drepe faren til en mann som på sin side har bevist at han er kapabel til drap. Hvordan havnet han opp i dette? Åpenbart ved hjelp av Hitchcocks sans for diabolske plot, men også Patricia Highsmiths roman og det fortreffelige manuset av Raymond Chandler. Som i Hitchcocks beste filmer er premisset absurd, men akkurat innenfor troverdighetens grenser. Fra dette vever Hitchcock sammen et nett av terror som sakte kveler stakkars Guy Haines. Strangers on a Train er en uhyre effektivt fortalt film og Hitchcocks mest underholdende ondskapsfulle thriller.
sw
Strangers on a Train.
Regi: Alfred Hitchcock, USA, 1951.
Manus: Raymond Chandler og Czenzi Ormone, etter Patricia Highsmiths
roman.
Foto: Robert Burks.
Musikk: Dimitri Tiomkin.
Medv: Farley Granger, Ruth Roman, Robert Walker, Leo G. Carroll,
Patricia Hitchcock m.fl.
Engelsk tale, utekstet. 35mm, s/hv,
1 t 51 min.
