Wormold er en beskjeden mann, men når fosterlandet trenger ham og han trenger pengene stiller han velvillig opp som informant for Whitehall. Problemet er bare at den gode støvsugerselgeren ikke har spesielt mye å rapportere. I frykt for å skuffe sine arbeidsgivere begynner han derfor å fabrikkere rapporter og bygge opp sin egen ring av ikke-eksisterende agenter. Alt er fryd og velstående gammen helt til personene og hendelsene i Wormolds fiktive rapporter begynner å leve sitt eget liv.
Det er lett å se Vår mann i Havana som en satirisk fremstilling av den kalde krigens paranoia. Men filmen - og boken den bygger på - er først og fremst et tidsbilde av det britiske imperiet; et imperium som for første gang på hundre år var i ferd med å se solen gå ned. Den er noe uforklarlig hjertevarmende og sørgmodig ved å se disse engelskmennene der de virrer omkring på fjerntliggende kontinenter mens verdensherredømmet sakte, men sikkert glir ut av hendene på dem.
Aksel Kielland
Our Man In Havana. Regi: Carol Reed, Storbritannia, 1959. Manus: Graham Greene, etter sin egen roman. Foto: Oswald Morris. Musikk: Hermanos Deniz. Medv: Alec Guinness, Burl Ives, Maureen O'Hara, Ernie Kovacs, Noel Coward m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm s/hv, 1t 51min.
