Zelig
Vi vil alle gjerne bli likt. Woody Allens Leonard Zelig er ikke noe unntak. Leonard Zelig har imidlertid ikke forstått at det er et stort sprang fra det å bli likt av andre til det å være lik andre. I trettitallets mangekulturelle New York utvikler Zelig en forbløffende evne til å forandre seg etter omgivelsene. Han tilpasser yrke, atferd, nasjonalitet, utseende og rase alt ettersom hvilket miljø han ferdes i.
Zelig havner til slutt på sykehus der det blir konstatert at han har en unik mangelsykdom: Han har ikke personlighet. Psykiateren Eudora Fletcher bestemmer seg for å vie karrieren til en studie av dette medisinske underet. Hun avdekker historien om en mann som er så plaget av mindreverdighetskomplekser at han forsøker å viske ut seg selv for å gå i ett med omgivelsene.
Woody Allen fletter inn intervjuer med kjente samtidige intellektuelle personligheter som Susan Sontag, Saul Bellow og Dr. Bruno Bettelheim for å gi historien et dokumentarisk preg. Allen klarer ved fremragende filmatisk teknikk å manipulere personen Zelig inn i dokumentarfilm med Hitler og andre historiske personer. På den måten setter han samtidig spørsmålstegn ved hva som er sannhet og hva som er manipulasjon frembrakt ved teknikk som var særs nyskapende i 1983.
Zelig er først og fremst en filmatisk lek og en god spøk, med betydelig alvor bak den vittige og til tider hysteriske politiske og psykologiske satiren.
olep/red.
---
Zelig. Regi: Woody Allen, USA, 1983. Manus: Woody Allen. Foto: Gordon Willis. Musikk: Dick Hyman. Medv: Woody Allen, Mia Farrow, Garrett Brown, John Buckwalter, Stephanie Farrow m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv og farger, 1 t 19 min.
