Filmen ble RKOs mest innbringende i 1942, og dens stil ble umiddelbart kopiert over hele Hollywood. Hva man ikke kunne kopiere var dens artisteri og de mørke undertonene av undertrykt begjær og seksuell fare og frustrasjon.
Oliver treffer den vakre og mystiske Irena i dyrehagen. De forelsker seg, forloves og gifter seg, men i ekteskapet er det problemer. Irena tror hun er rammet av en forbannelse som forvandler henne til en panter når hun blir seksuelt opphisset. Den i overkant tålmodige ektemannen sender henne etter hvert til psykolog for å kureres, noe som viser seg vanskelig.
Cat People antyder mye, men viser lite. Monsteret skjuler seg i så lange skygger at spørsmålet om monsteret i det hele tatt finnes blr hengende i luften. Likevel har filmen noen uforglemmelig forstyrrende scener, som da Irena blir møtt av en merkelig, fremmed kvinne som tiltaler henne på serbisk og kaller henne søster. Scenen er et typisk eksempel på Tourneurs evne til å skape en atmosfære som egentlig ikke er skremmende, mer nervepirrende merkelig.
Tekst: sw
Cat People.
Regi: Jacques Tourneur, USA, 1942.
Manus: DeWitt Bodeen.
Foto: Nicholas Musuraca.
Musikk: Roy Webb.
Medv: Simone Simon, Kent Smith, Tom Conway, Jane Randolph, Jack Holt m.fl.
Engelsk tale, utekstet. 35mm, s/hv, 1 t 13 min.
