Film: AVDØDE ADVARER, Nicolas Roeg 1973

Don't Look Now. Regi: Nicolas Roeg, Storbritannia/Italia, 1973. Manus: Allan Scott og Chris Bryant, etter en novelle av Daphne du Maurier. Foto: Anthony Richmond. Musikk: Pino D'Onnagio. Medv: Donald Sutherland, Julie Christie, Hilary Mason, Clelia Matania m.fl.. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 45 min. Avdøde advarer er en av de mest stilsikre og stemningsmettede skrekkfilmer som noen sinne er blitt laget, en film som etterlater tilskuerne i en meget urolig og opprørt stemning. Med vakre og velkomponerte bilder og innovativ klipping har Roeg skapt et uhyggelig univers, der dagligdagse objekter plutselig får betydning som onde varsler, og der ordinære hendelser med ett blir skremmende. Filmens univers går gradvis i oppløsning inntil man ikke lenger vet hva som er virkelig og hva som er illusjon. Ekteparet John og Laura Baxter sitter hjemme og arbeider, mens de to små barna deres leker utenfor. Ved et uhell velter John et glass utover noen diasplater, noe som får fargene til å flyte utover. Plutselig får han en intuitiv forståelse av at noe fryktelig er skjedd utenfor. Han løper ut og finner sin datter druknet i dammen. Senere reiser paret til Venezia, der John leder restaureringen av utsmykningene til en eldre kirke. Her møter ekteparet to eldre søstre, hvorav den ene er blind og angivelig synsk. Hun påstår at hun kan se at deres datter fremdeles er med dem, og at det ikke er noen grunn for dem å sørge; datteren er lykkelig. Laura tror på kvinnen, mens ektemannen er mer skeptisk. John begynner likevel etter hvert å "se" datteren, og starter en desperat jakt på henne gjennom et kaldt og vinterforlatt Venezia, samtidig som en kaldblodig morder går løs på kanalbroene og i smugene. Den blinde har fortalt at også John har clairvoyante evner, noe han imidlertid ikke tror på - før det er for sent. Det makabre klimaks blir uvegerlig. Roeg forteller sin historie gjennom vakkert fotograferte bilder, en meget økonomisk og veloverveid bruk av musikk og virtuos klipping. Roeg var forøvrig filmfotograf før han ble regissør, og har blant annet fotografert Truffauts Fahrenheit 451. Ved i utstrakt grad å kryssklippe tilsynelatende sammenhengsløse scener og detaljer, både i tid og rom, vekker han undring og tvil hos tilskueren. I filmens berømte og sentrale elskovsscene - av mange hyllet som en av de vakreste og mest romantiske pulescener på film - veksles det kontinuerlig mellom klipp fra sengen og klipp fra påkledningen etterpå; som om tiden er ikke-eksisterende eller er en perseptuell og filosofisk feilkonstruksjon. Roeg skaper et univers som er vanskelig sammenlignbart med andre, mer tradisjonelle grøsserfilmers univers. Avdøde advarers verden er en verden der det naturlige og overnaturlige eksisterer side om side - livet er en mørk labyrint der mennesket er tvunget til å konfronteres med sine "demoner". Dette låter umiskjennelig som en beskrivelse av David Lynchs verden, en mann som definitivt kan takke Roeg for mye. red.