Film: Broadway Danny Rose, regi Woody Allen, USA 1984

Broadway Danny Rose. Regi: Woody Allen, USA, 1984. Manus: Woody Allen. Foto: Gordon Willis. Musikk: Nick Apollo Forte. Medv: Woody Allen, Mia Farrow, Nick Apollo Forte, Sandy Baron, Jackie Gayle, Milton Berle m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 24 min. Broadway Danny Rose Broadway Danny Rose er Woody Allens hyllest til de mindre glamorøse sidene ved 1970-tallets showbusiness i New York, fortalt av gruppe jødiske stand-up komikere som møtes på en kafé og utveksler historier om den legendariske agenten Danny Rose. Den mest standhaftige kritikken mot Woody Allen som regissør er at Woody Allen som skuespiller "er irriterende". Selv tilsynelatende fullt oppegående mennesker finner det forsvarlig å avfeie en av den amerikanske filmens største regissører på dette grunnlaget. Uavhengig av hvorvidt Broaway Danny Rose er et bevisst forsøk på å kommentere denne kritikken eller ikke, er "Broadway" Danny Rose er en parodi på den klassiske Woody Allen-karakteren. Der Isaac Davis (Manhattan) og Alvy Singer (Annie Hall) er gnålete og småirriterende i all sin nevrotisk-defaitistiske elskelighet, er Danny Rose en sann pest og en plage, en showbiz-shyster med kronisk munndiaré og et hjerte av gull. Mafiabruden Tina Vitale er også en høyst atypisk rolle for Mia Farrow, og man må gjerne se etter både to og tre ganger for å forsikre seg om at det virkelig er henne. Broadway Danny Rose er ikke blant de Woody Allen-filmene som oftest blir trukket frem som regissørens beste. Den har ikke det folkelige metaaspektet eller gjenkjennelsesfaktoren som preger Annie Hall eller den stiliserte romantikken som kjennetegner Manhattan. Den mangler det moralfilosofiske aspektet man finner i Mord og andre misforståelser og de innsiktsfulle skildringene av hverdagskjærlighet som regissøren finslipte med Hustruer og ektemenn og Hannah og hennes søstre. Samtidig er Broadway Danny Rose alt dette; det er en film som viser hele spennvidden i Woody Allens regissørvirke, fra enkel slapstickhumor à la Ta pengene og løp, via Stardust Memories-aktig stilisme til New York-romantiseringen man kjenner fra, vel, nær sagt alle hans New York-filmer. Broadway Danny Rose går fra vimsete komedie til klassisk kjærlighetshistorie i løpet av snaue halvannen time, og sluttsekvensen er, i all sin melodramatiske prakt, sannsynligvis den vakreste og mest rørende Allen noensinne har festet til film. Dermed tar Broadway Danny Rose sin plass i Woody Allens filmografi som regissørens skjulte perle; et minimesterverk som fortjener å trekkes frem fra skyggen av hans mer kanoniserte filmer. ak