Film: Angel Face. regi Otto Preminger, USA 1952

Angel Face [Døden ved rattet]. Regi: Otto Preminger, USA, 1952. Manus: Oscar Millard og Frank Nugent, etter en historie av Chester Erskine. Foto: Harry Stradling. Musikk: Dimitri Tiomkin. Medv: Robert Mitchum, Jean Simmons, Mona Freeman, Herbert Marshall, Leon Ames m.fl. Engelsk og japansk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 31 min. Angel Face Angel Face er en av de klassiske film noir-filmene og er selvfølgelig krydret med alle de klassiske kjennetegnene som femme fatales og dødsdømt kjærlighet. Historien er som vanlig mørk og dyster: Ambulansesjåføren Frank roter seg bort i den sensuelle og engleaktige Diana. Han blir grundig fortapt i den forføreriske Diana og befinner seg snart i en utspekulert plan om å ta livet av stemoren hennes. Når Frank begynner å få kalde føtter av Dianas uhumske hensikter og får lyst til å trekke seg, blir han lurt stadig dypere inn i plotet uten mulighet til å trekke seg ut. Hun elsker ham kanskje nok til å ta livet av ham? Preminger glemmes dessverre ofte når de store regissørene fra forrige århundre skal fremheves, og i dag huskes han ofte bare som en viktig regissør innen film noir. Det blir likevel å selge ham for kort. Preminger hadde en rikholdig og mangslungen karriere som blant annet inkluderte glimrende skuespillerprestasjoner, som i Billy Wilders Stalag 17 (1953). Preminger startet filmkarrieren sin i Østerrike, men emigrerte på 1930-tallet til USA hvor han vekslet mellom å jobbe på Broadway og i Hollywood. Gjennom sine over 50 år i Hollywood rakk han å signere over 35 spillefilmer, men laget sine viktigste filmer på 1940- og 1950-tallet med titler som Laura (1944), Fallen Angel (1945), Bonjour Tristesse (1958), Anatomy of a Murder (1959) og selvfølgelig Angel Face. Han var på denne tiden ansett som en av A-regissørene i Hollywood og kunne velge og vrake i spillefilmprosjekter fra øverste hylle. Dessverre varer ingenting evig, heller ikke for Preminger. Utover på 1960-tallet ble det stadig vanskeligere for ham å få finansiert filmene sine, og han måtte innse at han hadde passert middagshøyden i karrieren sin. Angel Face derimot, viser Preminger på sitt spenstigste og mest spennende - et must for enhver film noir-interessert. Otto Preminger var en av favorittregissørene til Jean-Luc Godard, som har utpekt Angel Face til en av de ti beste filmer gjennom tidene. Dette er en film fra den seine noir-perioden; mørkere og mer forstyrret, og med mer psykopatiske karakterer, enn det som ble gjort tidligere. Magnus Holtermann