Film: FRANKENSTEIN, Whale USA 1931

Frankenstein. Regi: James Whale, USA, 1931. Manus: Garret Fort, Robert Florey, Francis E. Fargoh og John L. Balderston, etter et teaterstykke basert på Mary Shellys' "Frankenstein, eller Den moderne Promethevs". Foto: Arthur Edeson. Musikk: David Broekman. Medv: Boris Karloff, Colin Clive, Mae Clarke, John Boles m.fl. Engelsk tale, utekstet. 35mm, s/hv, 1 t 11 min. Frankenstein "It is one of the strangest stories ever told. It deals with the two great mysteries of creation, life and death. I think it will thrill you. It might even shock you. It might even horrify you…". Med denne advarselen starter James Whales klassiske versjon av Mary Shelleys roman "Frankenstein, eller Den moderne Promethevs". Advarselen var reell. Publikum på ble virkelig skremt av Frankenstein. Allerede ved synet av monsteret måtte mange sarte sjeler forlate salen. Frankenstein er en dyster film: gravferder, kister, likrøving, levende døde og plastisk kirurgi fra helvete. Dr. Frankenstein er en ung baron som drømmer om å gi liv til død materie. Med hjelp av sin pukkelryggede assistent stjeler han lik fra en kirkegård for å prøve ut teoriene sine. Frankenstein syr sammen kroppsdelene til et menneskelignende vesen, og lykkes omsider i å gi skapningen liv, men resultatet er tragisk. Ved en feiltagelse har skapningen fått hjernen til en morder. Resultatet er lite oppløftende for den unge doktoren: Monsteret dreper assistenten og flykter ut på landsbygda hvor han dreper store og små. Filmstudioet Universal valgte engelskmannen James Whale til å regissere det de håpet skulle følge opp suksessen til Dracula. I Frankenstein ser vi Whales teaterskolering og hans sterke inspirasjon fra den tyske stumfilmen. Blant annet er scenen hvor monsteret møter en liten pike ved vannkanten, klart kopiert fra Paul Wegeners Der Golem (1920). Hovedrolleinnehaver Boris Karloff og sminkøren Jack Pierce skal ha mye av æren for filmen. De fysiske påkjenningene var store for Karloff: Hver dag måtte han sitte fire timer for å bli sminket og en og en halv time for å ta den av igjen. Han måtte gå med to bukser og femten kilo tunge blystøvler slik at han skulle få den markante gangen. I tillegg måtte Karloff føres inn i studioet med et tørkle over hodet for å bevare hemmeligheten om hvem som skulle spille monsteret. Whale var henrykt over påkjenningene Karloff måtte gjennomgå: Det gav monsteret akkurat den ulykkelige minen han ønsket. Frankenstein er mer enn nostalgi over en æra innenfor skrekkfilmen. Det er en komplisert og god skrekkhistorie fortalt med lidenskap på en enkel måte. Magnus Holtermann/red.