STALKER
Andrej Tarkovskij er blant de mest originale regissørene av science fiction-film i nyere tid. Tarkovskij har laget to filmer som kan regnes for science fiction, Solaris (1972) og Stalker. Selv om den ene finner sted i verdensrommet og den andre tilsynelatende på jorden har de et viktig tematisk fellestrekk: De handler om en reise i et fremmed landskap og søken etter viten, en søken vendt like mye innover i mennesket som mot det ytre.
Stalker forteller historien om tre menn: en forfatter, en vitenskapsmann og deres veiviser, stalkeren. I et land som ligner en industriell søppelplass ligger den forbudte og vel bevoktede Sonen. De tre mennene begir seg ut på en farefull ferd inn i Sonen for å finne Rommet, stedet som kan få drømmer til å gå i oppfyllelse. Det er først og fremst stalkeren som har tro på dette rommet. Håpet han nærer for Rommets makt til å forandre livet og virkeligheten fyller hele hans tilværelse og motiverer alle hans handlinger. Det å lede andre dit, forbi Sonens mange farer og feller, er blitt hans livs velsignelse og forbannelse. Reisen mot Rommet er et mål i seg selv, og gir ham mening i en verden preget av fortvilelse og trøstesløshet.
I tråd med Tarkovskijs nærmest maniske tanker omkring det helhetlige, nekter han atter en gang å skille mellom fantasi og virkelighet, det subjektive og det objektive, det emosjonelle og det intellektuelle.
olep/red.