Film

Paris, Texas (Wim Wenders, Vest-Tyskland/Frankrike, 1984)

Paris, Texas Paris, Texas åpner med en panorering over et ørkenlandskap vi kjenner fra de klassiske westernfilmene. Gjennom dette landskapet vandrer en skikkelse i skitten, loslitt dress, med blikket stivt festet mot et punkt i horisonten. Utmattet etter en lang marsj og uten evne til å kommunisere, blir den ensomme vandreren lagt inn på et sykehus. Bare et visittkort i pasientens lomme knytter ham til omverdenen. Telefonnummeret på kortet setter sykehuset i forbindelse med en som viser seg å være vandrerens bror. Han reiser den lange veien fra Los Angeles til Texas for å hente den innlagte Travis. Travis har vært savnet i fire år, og har i lang tid vært regnet som død. I hans fravær har broren Walt og hans kone Anne forsørget Travis' sønn Hunter. Travis følger motvillig sin bror tilbake til hans besteborgerlige forstadshjem i Los Angeles. Under hele turen er han taus og innbitt, og gjensynet med sønnen blir heller ikke av det hjerteligste slaget. Etter hvert nærmer han seg imidlertid slektningene med gester og kroppspråk, og begynner å snakke ettersom tilliten bygges opp. Paris, Texas bærer klart mange av regissør Wenders' trekk, samtidig som den i stor grad har manusforfatter Sam Shepards særpreg. Shepard hadde, på det tidspunktet han tilbød seg å skrive manus til Wenders’ film, markert seg som en off-Hollywood-forfatter. Hans verk er ofte sentrert omkring familierelasjoner av mer eller mindre konfliktfylt slag. I Wenders' tidligere filmer hadde familien, og særlig farsfiguren, stort sett glimret med sitt fravær. Det Shepard bibringer av nytt er derfor først og fremst det sterke innslaget av familie, som i filmen ikke bare gir seg utslag i at forholdet mellom Travis og Hunter blir tatt opp. Også forholdet mellom Hunter og hans fosterforeldre omhandles med interesse, og likedan blir parforholdet dem imellom behandlet relativt inngående. Under Shepards penneføring er også hovedpersonens forhold til kvinner mer nyansert enn i Wenders' tidligere produksjoner. Travis oppsøker Jane, sin store kjærlighet og Hunters mor. Hun arbeider som et slags peepshow-ludder, og Travis får anvist et lite rom til "møtet". Han prater til henne gjennom en telefon som er koblet til rommet hvor Jane sitter og ikke kan se annet enn sitt eget speilbilde. De to er adskilt, og Travis forteller sin historie i tredjeperon med ryggen vendt mot henne. Til tross for disse kalde og fremmedgjorte omgivelsene, er denne 35 minutter lange scenen fra samtalebordellet en av filmhistoriens mest intense skildringer av menneskelige relasjoner. Sekvensen har også bidratt til at Paris, Texas regnes som en klassiker i filmhistorisk sammenheng. Filmen vant gullpalmen i Cannes i 1984. olep/red.
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.