Picnic ved Hanging Rock (Peter Weir, Aus. 1975)

Picnic at Hanging Rock. Regi: Peter Weir, Australia, 1975. Manus: Clifford Green, basert på Joan Lindsays roman. Foto: Russel Boyd. Musikk: Bruce Smeaton. Medv: Rachel Roberts, Dominic Guard, Vivean Gray, Helen Morse, Kirsty Child m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 55 min. Picnic ved Hanging Rock Picnic ved Hanging Rock er lagt til år 1900, og følger en gruppe jenter ved en pikeskole i den Australske ødemarken. Appleyard College er en oase av britisk sømmelighet og victoriansk fremmedgjorthet, befolket av jomfruelige elementalvesener som bruker mesteparten av tiden sin på å gre hår, memorere dikt og utveksle lengtende blikk. I anledning Valentine's day arrangerer skolen en utflukt til det nærliggende Hanging Rock, en mystisk eldgammel fjellformasjon. Trass i fru Appleyards eksplisitte forbud bestemmer fire av jentene seg for å utforske fjellet. Bare en av dem kommer ned igjen. Picnic ved Hanging Rock er en film som skal oppleves, snarere enn forstås. Alle forsøk på å redusere den til en metafor for seksuell oppvåkning eller inntreden i voksenverdenen er dømt til å trekke filmen ned på et altfor konkret og simplistisk plan. Poenget med denne filmen er ikke å skulle "løse" gåten eller utlede et "svar". Poenget er selve mysteriet som en selvstendig og selvtilstrekkelig størrelse – et effektivt og nødvendig kommunikasjonsverktøy, om man vil. At det finnes et lenge upublisert kapittel av den opprinnelige romanen som forteller hva som egentlig skjedde på fjellet, er i så måte uten betydning. Det som betyr noe er selve mysteriet og måten det formidles på. Ved hjelp av en duvende, messende kameraføring og suggestiv bruk av montasje og slow-motion, dras man inn i en hallusinatorisk tilstand – en verden der luften er tykk, knoklene er myke og handlingen skrider av gårde etter sin egen, intuitive logikk. Karakterene i filmen er ikke karakterer i tradisjonell forstand, men arketypiske skikkelser av mytologisk format – kropper som ikke bare mangler organer, men også enhver form for differensiert personlighet. Sjelden har noe instrument gjort en film større tjeneste enn det Georghe Zamfhirs panfløyte gjør i Picnic ved Hanging Rock, og sammen med den uelegante lydsynkroniseringen og suggererende bruk av atmosfærelyd bidrar den til å hensette publikum i en drømmelignende tilstand. Som en halvvåken søvngjenger trekkes man gjennom filmen, og man slites mellom ønsket om hele tiden å få vite mer og vissheten om at det er best å la være. Av Aksel Kielland --------------------------------------------------------- Medlemskort: gyldighet og salgsperioder: På grunn av kinoloven må man være medlem av Bergen filmklubb og Cinemateket USF for å se filmene som vises. Medlemsskap koster kroner 90,-og er å få kjøpt i billettsalget før alle visningene. Merk at medlemskortet gjelder for både Bergen filmklubb og Cinemateket USF, samt at det normalt også gjelder for de fleste andre filmklubber i Norge. Medlemskort selges og er gyldig halvårsvis; vår og høst. VÅR: i salg i perioden 1/11 - 30/4, gyldig i perioden 1/11 - 30/6. HØST: i salg i perioden 1/5 - 31/10, gyldig i perioden 1/5 - 31/12. NB: Bergens Tidendes abonnentkort gjelder som medlemskort fra august 2007. Det er også mulig å kjøpe et ”A-kort”. A-kortet koster kroner 350,- og gir fri adgang til alle Bergen filmklubbs visninger for et semester. A-kortet gjelder også som vanlig medlemsskap for Cinemateket USF, m.a.o, man får adgang til visningene på Cinemateket mot å betale kr 40,-. Det er finnes for tiden ikke noen ”A-kort” ordning for Cinemateket USF. Billetter Koster kr 40,- både på Bergen filmklubb og på Cinemateket USF. Billettsalget starter 20 minutter før forestilling. Visningssteder Cinemateket USF har filmvisninger i Cinematek-salen på USF Verftet, Georgernes verft 12 på Nordnes, normalt tirsdager, onsdager, fredager og søndager kl. 19.00 og 21.00. Bergen filmklubb har filmvisninger i Magnus Barfot kinosenter i salen MB1, normalt onsdager og torsdager kl. 21.00.