"Sammy and Rosie get laid", regi: Stephen Frears, Storbritannia 1987

Sammy og Rosie er et urbant ektepar i jappetidens London. De elsker å omgi seg med intellektuelle, og har sex med hvem det måtte være, bortsett fra med hverandre. Når Sammys far, en statsansatt politisk torturist kommer på besøk fra India må de stille spørsmålstegn ikke bare ved seg selv, men hele det jævla samfunnet de lever i. Stephen Frears ønsket med denne filmen gå til frontalangrep mot Margaret Thatchers konservative politikk, som han mente var ansvarlig for Storbritannias moralske og sosiale sammenbrudd. Både kritikere og publikum hadde høye forventinger etter Frears og Kureishis forrige film My Beautifull Laundrette, men etter å ha sett denne filmen forlot de fleste publikummere kinosalen ganske forvirret. Filmen har ingen klar hovedperson, men sentrerer seg om ekteparet Sammy og Rosie og deres utvidede vennekrets og seksuelle bekjentskaper. Det er ikke måte på hvor mange problemstillinger Frear og Kureishi ønsker å gripe over med denne filmen, fra Storbritannias fortid som kolonimakt til problemene med multi-kulturelle ekteskap. Der My Beautifull Laundrette var samfunnskritikk pakket inn i et koselig drama, er Sammy and Rosie Get Laid langt mindre subtil. Hippie-kollektiv blir meid ned av bulldosere til klassisk musikk, mens folket gjør opprør i gatene. Frears fikk mye pepper for filmens sex-scener. Om filmen er like provoserende i dag må du ta turen til Cinemateket USF for å finne ut, fordi den er enda ikke har kommet på DVD. Erlend Rydning