"Ordet", regi: Gustaf Molander

Kaj Munks skuespill "Ordet" hadde premiere på Betty Nansen-teateret i København i september 1932. Selv om Carl Th. Dreyers filmatisering fra 1955 er den mest berømte - mye grunnet regissøren - var det Gustaf Molander som først overførte stykket til filmlerretet. Da Svensk Filmindustri kjøpte rettighetene forpliktet de seg til en tilleggsavtale med Munk om å "taga rimlig hänsyn till författarens eventuella önskemål betr. manuskriptets utforming". I hvilken grad dette ble fulgt vet vi dessverre ikke så mye om. Den 4. januar 1944 - en knapp uke etter at filmen hadde premiere - ble Kaj Munk hentet i sitt hjem av Gestapo. Dagen etter ble han funnet skutt og drept ved en vei utenfor Silkeborg, henrettet av tyskerne for sin brennende motstand mot nazismen og okkupasjonen av hjemlandet Danmark. På Knutsgården gjør Knut Borg seg klar til søndagsgudstjeneste sammen med familien. Eldstesønnen Knut er gift med den alltid hjelpsomme Ingrid. Den mellomste sønnen Johannes studerer til prest, og skal holde dagens preken i kirken. Han har imidlertid begynt å tvile på guds ord, men oppmuntres av sin forlovede Kristina. Yngstesønnen Anders har et godt øye til Ester, datteren til byens frikirkepredikant Skredder-Per som Knut Borg avskyr som pesten for ikke å spre det sanne budskap. For på Knutsgård styrer den despotiske patriarken Borg familien strengt etter Guds ord. Selv når Herren virkelig bestemmer seg for å sette troen hans på prøve tviholder han på den rette vei. Ordet er en ekstrem stilsikker film som imponerer med sin fullendthet; dialogen, som har sin kraft fra Kaj Munk, den enkle men likefullt virkningsfulle musikken til Sven Sköld og Rooslings elegante og maleriske fotografering. Victor Sjöströms praktfulle portrett av patriarken dominerer et solid ensemble med sin kraft, myndighet og selvfølgelige autoritet. Ved premieren vanket det også lovord til regissør Molander: "Vore Ordet ett verk av exempelvis John Ford skulle man säga: åter ett nytt mästerstycke av filmregi. Nu fattar man Molander 'bara' - det er följden av att vi har honom så nära in på oss - som en översättare av Munks drama efter et utmärkt manuskript. Men skal sanningen fram, är naturligtvis Molander en av Europas bästa filmregissörer". (Stig Almqvist i AT) olep