"Gerry" Regi: Gus Van Sant, USA, 2002

Slik lyder en klassisk regel for hvordan man lager en historie: 1. Sett en mann opp i et tre. 2. Kast steiner på ham. 3. Få ham ned. Det er meningen at man skal abstrahere reglene: Treet er et problem som hovedpersonen må løse; steinene er faktorene som gjør oppholdet i treet uutholdelig (steiner er ”action”); historien er den tiden det tar å få ham ned av treet og ut av vanskelighetene, død eller levende. I Gerry kaster Gus Van Sant få steiner. Han erstatter treet med en ørken og splitter protagonisten i to, og publikum må selv kaste stein for å holde ut filmens 103 minutter. Matt Damon og Casey Affleck (lillebroren til Ben, Matts partner i Van Sants Good Will Hunting) ankommer ørkenen i en bil. Det kan være en hvilken som helst ørken, og hensikten med turen er uklar. Guttene kaller hverandre Gerry, men ”gerry” er også verb og adjektiv i guttenes merkelige slang. De forlater bilen på leting etter ”The Thing”; kanskje dreier det seg om en turistattraksjon ute i ørkenen, kanskje et naturfenomen, kanskje noe fra en annen planet som har krasjlandet i sanden. En av dem vil forlate den opptråkkete stien. ”The Thing” uteblir. Guttene blir enige om retrett, men finner ikke tilbake til bilen. De har gått seg vill i ørkenen. Først tar guttene situasjonen med humor. I løpet av den tiden det tar å se filmen forstår de, sammen med publikum, at Gerry må dø. Og Gerry-ene er fåmælte, slik gutter ofte er når de kun er to sammen. Gus Van Sant fulgte opp Hollywood-satsingen Finding Forrester (2000) med dette ørkeneposet på lavbudsjett, filmet i Argentina og i Death Valley i California. Filmen har lite dialog og lange tagninger, og er inspirert av den ungarske regissøren Béla Tarr. Dialogen er improvisert fram av Damon og Affleck; den handler om hvilken vei man skal velge i ørkenen (snart er alle veier like gale), om dataspill og om spørrekonkurranser på tv. Aldri noe om fortiden til guttene, og ingen dødsangst. Men forskjellen mellom Gerry-ene antydes, og den spente stillheten på veien gjennom ørkenen sier mer enn… vel, den sier et eller annet. Van Sant har kalt Gerry en interaktiv film: Filmen bidrar med slående vakkert fotografi, en sedvanlig perfekt struktur, mørke skyer i timelapse (Van Sants varemerke), et skummelt lydspor inspirert av dataspillet Tomb Raider, musikk av minimalisten Arvo Pärt, en superstjerne og en lillebror. Plutselig havner Gerry på toppen av en stor stein og trenger hjelp til å komme ned. Publikum bidrar med resten. Gerry er den første filmen i Van Sants trilogi om døden, og forteller om død som følge av et uhell. I Elephant dør karakterene som følge av drap, mens Last Days handler om selvmord. I Elephant sitter for øvrig den Eminem-aktige drapsgutten og spiller et voldelig dataspill - figurene han plaffer ned, er de to Gerry-ene i ørkenen.