"Ninotchka" Regi: Ernst Lubitsch, USA, 1939

New York Times' anmelder Frank S. Nugent begynte sin anmeldelse av Ninotchka etter premieren i 1939 med ordene "Stalin won't like it." Lengre ut i anmeldelsen kommer vurderingen av hva alle leserne lurte på; hvordan Greta Garbo fungerte i en komedie? I følge Nugent kunne man se "the screen's austere first lady of drama playing a dead-pan comedy role with the assurance of a Buster Keaton." Mer panegyrisk kunne man jo ikke bli. MGMs tagline til Garbos første rendyrkete komedie var "Garbo ler!" Det summerer opp alt som appelerte til publikum med filmen. Under den stødige regien til en av Hollywoods desidert beste komedieregissører gjennom tidene, Ernst Lubitsch, forvandles hele verdens dramatiske tragediedronning Greta Garbo til en livsbejaende, amorøs og champagnebrisen russisk eks-mønsterkommunist. Kamerat Ninotchka ankommer Paris på oppdrag fra Kreml for å få tak i noen verdifulle smykker fra den tidligere storhertuginne Swana. Kreml mener det tidligere aristokratiets eiendeler tilhører folket, og har sendt sin mest strikte og pliktoppfyllende emissær for å ordne saken. De to kvinnenes kamp om smykkene forstyrres imidlertid når Swanas beiler Leon fortaper seg i den russiske isdronningen, og legger alle sine forføriske kluter til for å erobre hennes hjerte. De fleste av Garbos filmer hviler fullt og helt på hennes tilstedeværelse på lerretet. Slik er det ikke her. Med utgangspunkt i et særdeles lekent og elegant manuskript har regissør Lubitsch piffet det opp og fullført verket med sin unike følelse for den raffinerte komediens timing. Kreativiteten og lekelysten bobler hele veien, fra de tre surrete russiske emissærers kalkulerte forsøk på å ringe etter stuepiken og Ninotchkas elleville "avretningsscene", til den nydelige scenen fra kafeen, der Leon ramler av stolen og gir Ninotchka latterkrampe. Den scenen er i all sin enkelhet fortsatt blant høydepunktene i genren romantisk komedie. Ninotchka er en intelligent satire over både kommunismen og kapitalismen. Som Nugent skriver: "Lubitsch has finally brought the screen around to a humorist's view of those sobersided folk who have read Marx but never the funny page, who refuse to employ the word 'love' to describe an elementary chemico-biological process, who reduce a spring morning to an item in a weather chart, and who never, never drink champagne without reminding it's buyer that goat's milk is richer in vitamins."