"Anna Karenina" Regi: Clarence Brown, USA, 1935

Denne andre filmatiseringen av Tolstojs berømte roman regnes som den aller beste – selv etter at utallige versjoner har kommet til. Den første amerikanske var Edmund Gouldings Love fra 1927, som også hadde Greta Garbo i hovedrollen. Åtte år senere har imidlertid Garbo modnet betraktlig som skuespillerinne, og behersker den krevende rollen til fulle. Anna Karenina er gift med en av tsarens høyst betrodde byråkrater, Karenin. Hun engasjerer seg for å overtale Karenins bror til å avslutte sitt utsvevende liv, men forelsker seg selv i den stilige offiseren Alexei Vronskij, spilt av Fredric March. Deres forhold skaper skandale, og både Annas ekteskap og sosiale status er i ferd med å gå dukken. Karenin nekter henne skilsmisse, og truer henne med at hun aldri vil se sin sønn igjen om hun forlater ham. Å skvise en 900 siders roman inn i en 90 minutters film, medfører at store deler av det skrevne verk må skrelles vekk. I motsetning til romanen, som i stor grad fokuserer på det umulige forholdet mellom de to unge turtelduene Levin og Kitty, bondesønn og adelskvinne, konsentrerer Clarence Browns Anna Karenina seg om forholdet mellom Anna og Vronskij. Selv her har man kuttet vekk viktige deler av romanen. Blant annet er alle bokens hentydninger til deres uekte barn fjernet på grunn av de strenge moralreglene Hollywood påla seg selv på begynnelsen av 1930-tallet. Anna Karenina er kanskje den mest fullendte av de sju filmene det legendariske trekløveret Clarence Brown, Greta Garbo og fotografen William Daniels skapte sammen. Fototeknisk er den et mesterverk, og både scenografi og kostymer skaper et overbevisende bilde av overklassens dekadente livsstil i tsar-Russland. Filmen vant prisen for beste utenlandske film under filmfestivalen i Venezia, og Garbo vant prisen amerikanske kritikere årlig delte ut til "beste kvinnelige hovedrolle" – en meget høythengende pris på 1920- og 1930-tallet.