På mange måter er den litt tunge, norske oversettelsen av American Graffiti en langt mer beskrivende tittel enn originalen. Filmen handler om nettopp den aller siste natten sammen for en gjeng ungdommer i en småby i 1962. High school er ferdig, og foran dem ligger voksenlivet, med alle dets utfordringer, forpliktelser og problemer. Siste natten med gjengen er mest av alt en hyllest til ungdomstiden; en hel livsepoke oppsummeres virkningsfullt, komprimert ned til en enkelt natt.
Fellesnevneren for alle filmens sentrale karakterer er at de tvinges til å tenke gjennom hvilke valg de skal gjøre; nå som ungdomstiden er over, spiller de gamle verdiene like store roller som før? Størst kvaler møter Carl, som med flybillett til college neste morgen roter seg bort i den småkriminelle gjengen Pharaohs, og spontanforelsker seg i en vakker pike i en hvit Cadillac. Det tilsynelatende lykkelige paret Steve og Laurie må bestemme seg for om de vil fortsette forholdet når Steve forlater byen, og småkongen John konfronteres med sitt eget macho-image når han ved en feiltagelse plukker opp en 12 år gammel jente, som viser seg å være trivelig selskap, tross alt.
Filmen har på underlig vis maktet å fange inn den litt spente, vage atmosfæren som oppstår når en gruppe mennesker står overfor omfattende forandringer. En slags skrekkblandet fryd preger filmens sentrale karakterer, som ikke føler seg forberedt på å gi slipp på ungdomstiden helt ennå. Radioshowet til den sagnomsuste dj’en Wolfman Jack (som spiller seg selv) går som en rød tråd gjennom hele filmen, og ikke mindre enn 45 av de mest kjente sangene fra 1950-tallet er med på å sette et betydelig tidsstempel på filmen. Lucas ville i utgangspunktet ha med over 80 sanger, men måtte innse at opphavsrettighetene ville kostet for mye – dette er den sentrale årsaken til at ingen Elvis-låter er med i denne 1950-tallshyllesten.
Fire år før den første Star Wars-filmen var George Lucas fortsatt en relativt beskjeden størrelse i Hollywood, og da representanter fra Universal var til stede under prøvevisningen av Siste natten med gjengen, erklærte de oppgitt at filmen var "ubrukelig". Lucas' nære venn Francis Ford Coppola tilbød seg å på stående fot å lansere filmen for egen regning. Universal gikk etter hvert med på å lansere filmen med visse modifikasjoner, noe en bitter Lucas valgte å finne seg i for i det hele tatt å få gitt ut filmen.