"Mot Moskva", regi Runar Hodne og Jo Strømgren, Norge 2003

I vår serie med høydepunkter fra Norges filmhistorie de siste 100 år, har vi kommet frem til det siste decenniet. Muligens til noens overraskelse har valget vårt falt på Runar Hodne og Jo Strømgrens kreative, anarkistiske oppkok av en teatralsk roadmovie, Mot Moskva fra 2003. Er dette virkelig 2000-tallets beste norske film? Ok, så er den kanskje ikke den beste. Den er imidlertid definitivt den mest oppsiktsvekkende, originale, livsbejaende, hysteriske... og mest urettferdig behandlete film i dette tiåret. Den fikk en kort karriere på kino, og bare Oslo ga den en real mulighet. I konkurranse med publikumsvennlige, feel-good-Hollywood-kopister som Buddy, United og Mors Elling – samt genregrøsseren Villmark – ble den lille, absurde kunstfilmen Mot Moskva veid og funnet for lett av mange norske kinogjengere. De har gått glipp av en særdeles fascinerende filmreise som absolutt må oppleves i en kinosal. Derfor er Cinemateket USF sitt ansvar bevisst, og gir dere denne lille perlen å kose dere med når høstmørket siger innover byen. Medregissør Jo Strømgren er mest kjent for sine internasjonalt anerkjente oppsetninger innen moderne dans. Hans kompani har turnert verden rundt, og høstet lovord overalt. Mot Moskva er hans første forsøk innen spillefilmen, godt støttet av Runar Hodne, som har samarbeidet med Strømgren på regi og manus. Hodne har sin bakgrunn fra teateret, og har gjort seg bemerket som instruktør av en rekke ukonvensjonelle og utfordrende forestillinger. Vi følger en teatertrupp på turne i Russland, som med vekslende hell opptrer på ulike provinsteatre, klubber og andre beleilige steder som kan tilby en matbit og ly for natten. De kunstneriske ambisjonene til truppens leder Vassi er det ingenting å si på. Han er overbevist om at så snart de kommer frem til Moskva vil deres genialitet bli ordentlig verdsatt, og verdenssuksess bli et faktum. Mens han arbeider målbevisst med å utvikle den store forestillingen, må han finansiere driften gjennom å frakte forsjellige mistenkelige kofferter for sin bror Victoras. Det er også broren som skaffer Vassi skuespillere til truppen. Deres syn på hvilke kvalifikasjoner en skuespiller bør ha spriker kraftig. Vassi er opptatt av kunsten - Victoras av pengene.