"Hullet" Regi: Tsai Mingliang, Taiwan/Frankrike, 1998

Det er den siste uken av året 1999. Taipei har blitt rammet av en mystisk epidemi som fører til en bisarr kakerlakkaktig oppførsel hos de som smittes. Via fjernsyn oppmuntrer styresmaktene alle til å evakuere til midlertidige flyktningeleirer. En mann nekter å flytte, og som et siste middel truer styresmaktene med å skru av vannet og slutte søppelhentingen. Forholdene blir stadig mer kummerlige, og han får dagene til å gå ved å observere kvinnen i leiligheten under gjennom et hull i gulvet. Slik begynner historien om et underlig forhold mellom to naboer. Den uvanlige historien krydres ytterligere med fortryllende dansesekvenser. Karakterene skildres med vidd og empati, og resultatet er overraskende rørende gitt de bisarre omstendighetene. Hullet er Tsai Mingliangs bidrag til "2000 sett av...."-serien, der ti kjente eller lovende regissører fikk i oppdrag å lage filmer om millenniumsskiftet og presentere sine visjoner om tiden som skulle komme. Andre filmer i serien er Livets bok (1998, Bfk v-02) av Hal Hartley og Livet på jorda (1998, Cin h-01) av Abderrahmane Sissako. Hullet er skutt på Super 16, og Mingliang gir fargenyanser stor betydning: for det meste bleke blåtoner, men iblant grumsete og røde. Det er i dette rødduse at filmen er på sitt vakreste. Som vanlig i Mingliangs filmer, er dialogen sparsommelig og formspråket tilsvarende stilisert. Mingliang har blitt kalt vannsymbolikkens fremste eksponent, fordi han ofte gir vann, i en eller annen form, en sentral symbolsk rolle i filmene. I Hullet regner det hele tiden. Den intense tiplingen på blikktak og de konstant dryppende våte menneskene skaper en blek, glinsende atmosfære. Hullet var den første av Mingliangs filmer som utfordret publikums humor. Etter Leve kjærligheten og Elven, som begge er svært dvelende med statiske, faste kamerainnstillinger, skiller Hullet seg ut med sin lekenhet og eksperimentering.