"Troll-elgen", regi Walter Fyrst, Norge 1927

Troll-Elgen En gruppe jegere er på søken etter Troll-Elgen, som ifølge mytene skal finnes et sted i skogens dyp. Noen tror at den som klarer å drepe den, vil vinne rikdom og berømmelse med det samme. Andre tror at det vil bringe dem ulykke. For Hans er det en uunngåelig oppgave dersom han ønsker å vinne hånda til Ingrid, datteren til jordeieren Hallstein. Storbonden har lovet Hans at dersom han dreper elgen, er kvinnen hans. Men helst vil storbonden ha Gunnar som svigersønn, og en sen kveld trekker Hans kniv mot rivalen. I den tro at han har drept Gunnar, flykter Hans til byen for å livnære seg som sirkusartist. Walter Fyrst hadde kommet til bransjen via reklamefilm-produksjon, og den talentfulle regissøren skrev seg på godt og vondt inn i norsk filmhistorie. Hans politiske engasjement på ytterste høyre fløy kulminerte i 1943 med spillefilmen Unge viljer. Filmen var ren nazistisk propaganda, og den eneste spillefilmen laget i det okkuperte Norge. Troll-Elgen var debuten hans. 26-åringen hadde valgt å gjøre en adaptasjon av Mikkjel Fønhus-romanene "Trollelgen" og "Skoggangsmann". Å filmatisere Fønhus var et sikkert kort på tjuetallet: Handlingen kunne legges til et bondemiljø, noe som garantert ville trekke publikum til kinosalene, og den idylliske landsbygda settes opp mot storbyen preget av forfall og umoral. En forholdsvis tungsindig handling er myket opp med komiske situasjoner, knyttet til Ingrids tredje beundrer, den klossete tjenestegutten. Hans forstår etter hvert at han må vende hjem, skyte elgen og vinne Ingrid tilbake, men først tilbringer han litt tid på sirkuset. Sirkus og varietéteater var en yndet setting for filmer før mediet utviklet sin egen fortelleform, og typisk nok er en lang sekvens i midten av Troll-Elgen en gjengivning av en danseforestilling. Filmen høstet anerkjennelse blant annet for sine spennende kamerakjøringer, og en effektfull bruk av norsk natur – de fleste elg-scenene er filmet med ekte elger i Oslomarka. Handlingen kan synes banal, men Troll-Elgen er uovertruffen som et dokument over den norske filmpionértiden. Den svenske filmhistorikeren Rune Waldekranz har sågar kåret filmen til "…norsk films mest geniune og beste prestasjon under stumfilmepoken."