Tokyo Fist, av Shinja Tsukamoto

Tokyo Fist Den pinglete kontorrotta Tsuda, spilt av regissør Shinya Tsukamoto selv, jobber i det hypermoderne forretningsdistriktet i downtown Tokyo. Ved en tilfeldighet treffer Tsuda sin gamle klassekamerat Kojima, som er blitt profesjonell bokser. Kojima begynner å dukke opp uinvitert hjemme hos Tsuda. Andre gang han kommer hjem til sin gamle klassekamerat forsøker han å forføre Tsudas kjæreste Hizuru. Tsuda konfronterer Kojima, men ender opp med å få en skikkelig omgang grisebank. Hizuru tenner på kampen de to mennene utkjemper om hennes gunst. Hun begynner gradvis å manipulere de to kamphanene, som villig lar seg vikle inn i hennes erotiske spill. Når vi har satt opp en boksekveld på Filmklubben er det stort sett som en unnskyldning for å vise to avsindig gode filmer av to regissører som vi mistenker for å være visjonærer for hver sin tid: Martin Scorsese for 60- og 70-tallets nye USA, Shinya Tsukamoto for det hypermoderne Japan. Tsukamoto oppnådde nærmest umiddelbart kultstatus verden over med sin spillefilmdebut, Tetsuo: Jernmannen (1989), som han senere fulgte opp med Tetsuo 2: Kroppshammeren (1992, Bfk h-00). Disse filmenes frenetiske fremstilling av den unge kontoristen Tetsuos gradvise forvandling fra menneske til metallisert monster innledet en radikal revitalisering av den etter hvert stagnerte japanske filmen. 90-tallet var et sterkt tiår for Østens film generelt, og for japansk film spesielt. Man kan ikke snakke om en ensartet bølge av nipponfilmer, men mer om forskjelligartede filmer som sammen representerer et friskt pust av nyskaping. Tokyo Fist skiller seg fra Tsukamotos tidligere filmer. De groteske, forvrengte menneskemonstrene i Tetsuo-filmene er erstattet av vanlige kjøtt-og-blod-japanere, som ikke desto mindre er like dysfunksjonelle og vanskapte som de foregående filmenes monstre. Nærbilder av blodig og skamslått menneskekjøtt gjennomsyrer Tokyo Fist. Tsukamotos tematisering av kroppen kan minne litt om David Cronenbergs filmer, bare gjort i et mye friskere filmspråk. David Tse påpekte i "Sight & Sound" at Tsukamoto og Cronenberg deler "en interesse for kroppshorror, mutasjoner og en visjon om et teknologisk gjennomsyret samfunn på randen av oversvømmelse". Man kan mene hva man vil om de grelle bildene av kropper i oppløsning; Tsukamoto lager eksistensielle filmer. Mer enn kroppens ødeleggelsespotensial, handler Tokyo Fist om hva et fremmedgjort, sterilt teknosamfunn gjør med folks behov for å leve kroppslig og seksuelt.