The Fountainhead, av King Vidor

The Fountainhead "My philosophy, in essence, is the concept of man as a heroic being, with his own happiness as the moral purpose of his life, with productive achievement as his noblest activity, and reason as his only absolute." - Ayn Rand Romanen og manuset bak The Fountainhead er skrevet av den amerikanske forfatteren og filosofen Ayn Rand (1905-1985). Rand var mest kjent for grunnleggelsen av Objektivismen (sic), en sekulær tankeretning som springer ut av amerikansk liberalisme og kapitalisme. Objektivismen har fornuft, individualisme, egoisme og respekt for produktiv virksomhet blant sine grunnleggende verdier. I 1991 kåret en rekke forfattere Rands roman "Atlas Shrugged" (1957) til den boka som etter Bibelen har hatt mest innflytelse på dagens amerikanere. I King Vidors filmatisering av "The Fountainhead" spiller Gary Cooper arkitekten Howard Roark som sliter med å få jobber. Han gremmes over den klassiske arkitekturen han ser rundt seg, og drømmer om å rive ned de greske buene og søylene til fordel for bygninger som kan speile den moderne tiden. Hans stadige insisteringer på å stå imot fellesskapet, gjør at han nærmest framstår som en parodi på en klassisk Shaw- eller Ibsen-skikkelse. Samtidig kroppsliggjør han Objektivismens idealer gjennom sin styrke, selvhevdelse og individualisme. Når han bryter loven, hevder filmen at det er geniets rett. Som manusforfatter og profilert forfatter hadde Rand stor innflytelse over det endelige produktet; blant annet insisterte hun på at Roarks tale mot slutten skulle bevares i sin helhet, til tross for at Gary Cooper ikke forstod et ord av det usammenhengende, politiske utfallet. Da The Fountainhead hadde premiere fem år etter slutten på naziveldet, ble den sett på med skepsis på grunn av sin åpenlyse kritikk av kollektivismen. Kritikeren Andrew Sarris har sagt at Cooper og Patricia Neal i filmen "...representerer en type seksualitet som kun Rand eller Riefenstahl kunne finne på å identifisere seg med". Hvis vi ser forbi Rands ideologiske tåkeprat, kan man i The Fountainhead nyte flott fotografi og King Vidors entusiastiske håndtering av et bisart utgangspunkt.