Tetsuo: Jermannen, av Shinja Tsukamoto

Tetsuo Tetsuo er historien om en navnløs lønnsslaves transformasjon fra menneske til maskin. I åpningsscenen sitter en mann, i en forlatt lagerbygning fylt til randen av metallrør og ledninger. Det eneste som vitner om menneskelig nærvær, er et flerret bilde på veggen av en atlet. Etter et mislykket forsøk på å transplantere en rusten metallstang inn i sitt eget lår, mister han kontrollen og løper ut i gaten, hvor han blir påkjørt av en bil. Deretter følger vi paret som satt i ulykkesbilen. Neste morgen våkner mannen opp og oppdager at barbermaskinen har satt seg fast i kinnet hans. Herfra begynner kroppen hans gradvis å forvandle seg fra kjøtt til metall. Tetsuo kan tolkes på mange nivåer, blant annet som et skrekkbilde på teknologien og vår avhengighet av maskiner. Handlingen kan også tolkes som en manns oppgjør med sin egen seksualitet. Filmen kan i tillegg sees som en monsterfilm utenom det vanlige. Skuespillernes bevegelser over lerretet og den sparsomme dialogen gir assosiasjoner til danseforestilling eller performance. Filmen ble skutt på kornete svart-hvitt 16 mm-format, og med et svært stramt budsjett. Bruken av håndholdt kamera bidrar til følelsen av at noe er skrekkelig galt. Det surrealistiske handlingsforløpet, de inngående scenene av den fysiske nedbrytningen av kroppen, samt skrekkfilmvirkemidlene gjør at Tsukamoto er blitt referert til som Japans svar på Sam Raimi, David Cronenberg og David Lynch. Tetsuo har referanser til Crash, Videodrome, Eraserhead (Cin, h-04) og Evil Dead. Tsukamoto er typisk for generasjonen japanere som vokste opp med godzillafilmer, sci-fi tegnefilmer, manga-tegneserier og hardcore rock. Disse uttrykkene har vokst til noen reale verstinger, og har i Tsukomotos voksne univers blitt til mørke fantasier om forstyrret seksualitet, brutal vold, stofflig mutering og dommedagsprofetier.