Film

Hitlers Olympia, av Leni Riefenstahl

Hitlers Olympia De olympiske lekene i Berlin i 1936 fungerte som nazistenes utstillingsvindu for en hel verden. Arbeidet med å dokumentere dette storslåtte idrettsarrangementet tilfalt Hitlers favorittfilmkunstner, Leni Riefenstahl. Etter den praktfulle og dypt urovekkende Viljens triumf (se egen omtale), var hun et naturlig førstevalg for jobben. Hitlers Olympia ble ferdigstilt 20. april 1938 som en del av markeringen av Hitlers 49-årsdag. Hitlers Olympia består av to deler. Den første delen, Fest der Völker, inneholder åpningsseremonien, og fokuserer på de idrettslige prestasjonene. Filmens prolog åpner med en panorering over Akropolis og Zevs tempel i Olympia. En statue av en diskoskaster glir over i en moderne tysk atlet, og greske tempeldansere forvandles til den olympiske fakkelen. Vi aner konturene av romantiske linjer som trekkes mellom de antikke greske sivilisasjoner, og det utopiske tredje riket. Filmens andre del, Fest der Schönheit, er derimot en ren hyllest til atletene. Riefenstahl ser fullstendig bort fra hvem som seiret i de ulike øvelsene, og fokuserer på den perfekte kroppens estetikk. Stupere, svømmere og friidrettsutøvere kjøres i sakte film, nærbilder og repetisjoner. Særlig det nordiske og ariske idealet vies stor oppmerksomhet; atleter blir gjerne portrettert nakne. I forkant av Berlin-OL ble de nasjonale massemediene instruert i hvordan de burde dekke arrangementet til nasjonens fordel. Enorme utendørsreklamer promoterte tyske filmer og kunst, og skulle presentere Tyskland som den europeiske kulturelle supermakten. "Jøder forbudt"-skiltene ble skrudd ned, nazistene ville for all del framstille Tyskland som en fredselskende nasjon. Riefenstahls Hitlers Olympia blir ofte regnet som en av nazistenes propagandafilmer. Selv hevdet filmkunstneren at filmen var upolitisk. Vi må huske at det i dag nærmest er umulig å forholde seg objektivt til filmer fra nazi-regimet. Fokusering på Hitler og nazistiske symboler var utvilsomt relevant i framstillingen av sommerolympiaden i 1936, og spørsmålet blir om Riefenstahl gjør noe annet enn å sobert formidle de hendelsene som var mest historisk relevante. Hitler var den første til å utnytte verdenseterens propagandapotensial. Senere olympiader har utnyttet dette i mye større grad og det er naturlig å trekke fram Åpningssermonien på Lillehammer (se egen omtale). Den norske selvforherligelsen i denne koreografien hadde garantert blitt møtt med avsky av ettertiden dersom Norge tre år senere hadde startet en blodig krig mot resten av verden.
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.