Gemini, av Shinja Tsukamoto

Gemini Gemini er på mange måter et veiskille i Shinja Tsukamotos filmografi. Her forlater han for første gang storbyjungelen Tokyo, der han i sine foregående filmer har latt sine rotløse karakterer vandre hvileløst i skyggen av monumentale industribygg eller rundt i ørkesløse forsteder. Borte er også de typiske stop-motion-bildene og den frenetiske klipperytmen som er så markant i hans tidligere filmer. Tro imidlertid ikke at det visuelle uttrykket er mindre intenst og fascinerende. Selv om Tsukamoto med Gemini beveger seg inn i genre-rammene til det historiske kostymedramaet, gir han ikke slipp på sin fascinasjon for konflikten mellom menneskets dyriske og siviliserte sider. Her er dette realisert i en tradisjonell klassekonflikt mellom fattig og rik. Filmen er lagt til et ukjent sted i Japan i Meiji-perioden, det vil si mellom 1868 og 1912. Denne perioden i japansk historie er blitt populær i enkelte hippe motemiljøer på grunn av sine ekstravagante hårfrisyrer og fargerike klesdrakter. Vi treffer Yukio som bor sammen med sin vakre kone Rin i et stort og godt beskyttet hus. Han er en tidligere militærlege som har tatt over farens meget lukrative praksis og tjener godt på den. Like ved ligger en getto der fattigdom og nød råder. Yukio fungerer som lege for innbyggerne i gettoen, men dersom en betalingsdyktig pasient ankommer, må de fattige pent finne seg i å stille bak i køen. Dette er ikke noe Yukio er spesielt begeistret for, men slik er tidens samfunnslover. En forkjølet adelskvinne blir prioritert fremfor en fødende, blødende og døende fattigkvinne på trappen ute i regnet foran huset. En dag dukker en fattig knark fra gettoen opp ved Yukios dør. Det viser seg å være Sutekichi, Yukio tvillingsbror som familien støtte fra seg for mange år siden. Yukio vet ikke at broren eksisterer, langt mindre at han har sverget hevn over både ham og familien. Selv om filmen er tidsriktig i forhold til epoken historien er lagt til, er den langt fra noe tradisjonelt kostymedrama. Den er tross alt signert Shinja Tsukamoto: Intenst fortalt, mytisk og sanselig. Gemini er en voldsom, sansesterk opplevelse som overfaller publikum med en ekspressiv, visuell stil og suggererende lyd. Den er imidlertid - i motsetning til hans tidligere filmer - ikke helt uten håp. Det finnes en slags tro på det fineste i mennesket, kjærligheten. Riktignok går Yukios vei til kjærligheten rett gjennom helvete. Selv i troen på kjærligheten, finner Tsukamoto frem til de mest primitive sidene ved homo sapiens.