The Angelic Conversation, av Derek Jarman

The Angelic Conversation ”Two loves have I, of comfort and despair, which like two spirits do suggest me still. The better angel is a man right fair, the worser spirit a woman colored ill.” I The Angelic Conversation utforsker Jarman de påståtte homoerotiske undertonene i William Shakespeares sonetter. Judi Dench leser fjorten av Shakespeares sonetter i en voice-over som danner et bakteppe for bildene Jarman komponerer. Det er nesten ikke tale i filmen utover sonettene, og regissøren er med dette tvunget til å formidle nesten alt med bildene. Jarman var lei av at publikum måtte ha alt inn med teskje og viser oss en collage av bilder for å utforske og utdype sonettenes skildring av homoseksuelle lyster. Vi møter en tatovert konge eller prins som rituelt vaskes; et postapokalyptisk landskap; et elskende par; steiner, havet, røyk og en hage. Følelsen av ødeleggelse er også overhengende i filmen. Radarer og overvåkning gir følelsen av å være under psykisk angrep. The Angelic Conversation er likevel en følsom film. All ødeleggelse vi blir presentert for nøytraliseres mot slutten av håp. Selve rammehistorien i filmen er to unge menn som blir sammen, for så å miste hverandre. The Angelic Conversation er en kjærlighetshistorie, men det var ikke det Jarman hadde tenkt å lage. Han hadde sett en pen mann, Paul Reynolds, på ulike klubber. En dag etter å ha drukket litt, mannet han seg opp til han å spørre om han ville spille hovedrollen i den neste filmen hans. For å bryte isen mellom dem, bestemte Jarman seg for å si at filmen skulle være en kjærlighetshistorie. Jarman benyttet også Reynolds i The Last of England (se egen omtale), hvor han spiller en arkeolog. Judi Dench ble valgt til å lese sonettene for å få et objektivt blikk på historien. Jarman var redd for at hvis han benyttet en mann til å lese sonettene, ville det virke som om en av de elskende mennene snakket til den andre. The Angelic Conversation er filmet på super 8. Jarman overførte deretter super-8-filmen til video, for så igjen å blåse bildene opp til 35 mm. Han gikk gjennom denne lange prosessen for å skape en særegen bildekvalitet. Jarman byttet også ut deler på kameraene og fremkallingsutstyret for å skape de rette fargene til filmen. Filmens visuelle estetikk viser tydelig sammensmeltningen av Jarman som filmskaper og maler. Jarman jobbet i flere år sammen med bandet Coil for å skape musikk til filmen. "The Angelic Conversation er en oppdagelsesreise, min oppdagelsesreise," har regissøren senere sagt om filmen. Jarman valgte å lage filmen uten et endelig manus for at den skulle være en forlengelse av livet til regissøren. Han mente selv at The Angelic Conversation var en av hans beste filmer.