Taxi Driver
I Taxi Drivers åpningssekvens presenteres det mytiske bildet av den amerikanske storbyen. Fotografert i drømmeaktige bilder glir den kjente gule New York-taxien gjennom regnvåte gater i en sky av damp, akkompagnert av Bernard Herrmanns film noir-aktige musikk. Blinkende neonlys reflekteres i drosjens speilblanke lakk, og i øynene til sjåføren – Travis Bickle. Travis har begynt å kjøre drosje om natten fordi han lider av søvnløshet. Om hans bakgrunn får vi kun sparsommelige opplysninger: Han er vietnamveteran, har jobbet her og der, og har fått en ærefull dimisjon fra hæren. Den fritiden han ikke klarer å sove vekk, fordrives på pornokino eller foran fjernsynet. Løsrevet fra ethvert fellesskap kjører Travis rundt i New Yorks gater. Bronx, Harlem, Brooklyn, 12 timer, 14… Hele tiden observerer han: Kriminelle, prostituerte, narkomane, fornedring, søppel – hver morgen etter kjøringen må han vaske baksetet rent for sæd og blod. Han føler avsky og hat.
Den søvnløse Travis fører dagbok over sine drømmer og refleksjoner. En dag får han øye på en hvitkledd skikkelse, som på en engleaktig måte hever seg over den skitne menneskemassen. Den amerikanske idealkvinnen Betsy jobber på valgkampkontoret til senator Charles Palantine – presidentkandidaten med det hule slagordet "We are the people". Travis oppsøker Betsy og inviterer henne med ut. Han tiltrekkes av hennes renhet, og hun sjarmeres i begynnelsen av hans direkte væremåte.
En natt får Travis en demonisk passasjer, spilt av Scorsese selv. Denne kommer med detaljerte ideer om hvordan man kan stanse forråtnelsen i samfunnet. Travis kommer i kontakt med en illegal våpenhandler og kjøper et helt arsenal av våpen. Han legger om livsstilen, begynner å trene opp kroppen og perfeksjonere sine skyteferdigheter. Han møter også den barneprostituerte Iris, og bestemmer seg for å redde henne fra hennes beregnende hallik.
Martin Scorseses utfordrende og kontroversielle filmer er blant de betydeligste og mest originale i moderne amerikansk filmhistorie. Hans filmer er en reise gjennom den italiensk-amerikanske psyke, og gjennom USAs grunnleggende myter. Det er filmer preget av en sterk emosjonell realisme og et personlig engasjement. Scorseses idé bak den rå realismen i Taxi Driver var å utforske publikums fascinasjon for hat og vold ved å oppfordre til identifikasjon med voldsutøveren som sympatisk antihelt.