Edward II, av Derek Jarman

Edward II Christopher Marlowe var en av Elizabeth-tidens største dramatikere. Med teaterstykket "Edward II" tematiserte han i 1592 homoseksualitet for første gang i engelsk teaterhistorie. Året etter ble han drept i et slagsmål på et vertshus 29 år gammel. Etter urfremføringen av "Edward II" i 1593, tok det 150 år før stykket ble satt opp igjen. Edward II er kanskje Derek Jarmans mest tilgjengelige film, og han har laget alt annet enn et klassisk drama. Han har modernisert omgivelsene i teaterstykket "Edward II" og latt handlingen i Marlowes renessansedrama utspille seg i en gammel bunker. I likhet med Caravaggio og Wittgenstein (se egne omtaler), er Edward II en studie i vakker bruk av lys og farger mot mørk bakgrunn. Lyssettingen er minimal, og menneskene blir fremhevet på en nesten malerisk måte. Kjernen i dramaet er Edward II, konge i England fra 1307-1327, og hans elsker Ives Gaveston. Dronning Isabella og offiseren Mortimer konspirerer mot kongen. Deres historisk korrekte bekledning blir raskt byttet ut med en mer oppdatert garderobe. Elskeren Gaveston bærer skreddersydde dresser, kongen går for det meste i duffelcoat og de to elskende promenerer gjerne i hver sin pyjamas fra Marks&Spencer. Mortimer viser seg å være en etterretningsoffiser fra de engelske styrker i Nord-Irland. Dermed blir parallellen mellom den herskende samfunnsmakt og den rådende seksuelle norm i fortid og samtid klart synlig. I det originale skuespillet blir Edward II henrettet med en rødglødende ildrake stukket opp i endetarmen. I filmen følger en mer dempet avslutning. Fangevokteren Lightborn fører en lang samtale med kongen i dødscellen. Idet han ankommer cellen for andre gang med ildraken i hånden, oppgir han med ett sin oppgave som bøddel og kysser kongen i et øyeblikk av ekte ømhet. Med dette kysset er hele historien om homofili og vold annullert, og en ny fremtid mulig. II