Akademiet Cinemateket: Propaganda i Filmens Tidsalder

Akademiet Cinemateket: Propagandafilm Ordet propaganda vekker i dag negative assosiasjoner hos de fleste mennesker. Tyskernes systematiske bruk av propaganda under krigen har mye av skylden for dette. Men også i vestlige demokratier fremmes budskap på måter som faller under begrepet. Verken totalitære regimer eller demokratiske stater har til hensikt å invitere til motforestillinger eller debatt rundt slike budskaps riktighet. Begge har som mål å styre befolkningens holdninger, meninger og adferd - og begge gjør utstrakt bruk av massemedier som aviser, fjernsyn og ikke minst film for å spre budskapet. I begge tilfellene er det snakk om enveiskommunikasjon. Midlene som benyttes er med andre ord de samme - forskjellen ligger i innholdet som formidles. Holdninger, meninger og adferd kan også påvirkes på andre måter enn ved målrettet propaganda. Også gjennom det man kan kalle et systems iscenesettelse av seg selv. Et eksempel er vår feiring av 17. mai. Den aktive deltakelsen gjennom 17. mai-toget og bruk av kjente symboler som bunad og flagg er med på å skape en sterk felles identitet og følelse av samhørighet. Målet er ikke å omvende noen, men å vedlikeholde og styrke eksisterende holdninger og følelsen av fellesskap. Store sportsbegivenheter, som for eksempel OL, kan ha samme funksjon. Det gir et land en unik mulighet til å markedsføre seg selv både i inn- og utland. Denne kvelden skal professor i historie ved Universitetet i Bergen, Jørgen Christian Meyer, holde et foredrag med utgangspunkt i en sammenstilling av Åpningssermonien fra Lillehammer OL i 1994 og Hitlers Olympia av Leni Riefenstahl.