Reisen til Kythera, av Théo Angelopoulos

Reisen til Khytera En tankefull middelaldrende filmskaper ved navn Aleksandros tar en pause fra filmingen av en semi-selvbiografisk film. I filmen undersøker han tilstanden til politiske flyktninger som har returnert til Hellas under 1970-årenes amnesti. Aleksandros har poblemer med å fylle en av rollene i filmen, den som skal skildre en aldrende kommunist som vender tilbake til Hellas etter 32 år i eksil. Han møter en dag en mager gammel mann som selger lavendel utenfor en landsbykafé. Regissøren blir bergtatt av den gamle mannen, som minner vagt om hans egen far, og Aleksandros følger den gamle mannen inn i tåken. Tar Aleksandros den gamle mannen for å være sin far, eller ser han inkarnasjonen av den aldrende partisan, rollen han har vanskeligheter med å fylle i sin egen film? Grensen mellom virkelighet og drøm viskes ut i tåken. Snart dukker den gamle mannen Spyros opp fra tåkehavet med sine sparsommelige eiendommer – en koffert og en fiolin. Han har returnert fra sitt eksil i Uzbekistan på et midlertidig visum. Reisen til Kythera er den første filmen i Angelopoulos’ selvtitulerte stillhets¬-trilogi (som også inkluderer Birøkteren og Landskap i tåke, se egne omtaler). Filmen er et sublimt poetisk, elegisk og gripende portrett over adskillelse og aldring. Ved å bruke en film-i-filmen struktur, vever Angelopoulos personlige observasjoner sammen med historiske fakta, og resulatet blir et testamente over den greske borgerkrigens arv. Ofte blir den referert til som Angelopolous’ 8 ½. Ikke bare fordi rammehistorien er en regissør og hans filmprosjekt, men også mye fordi et av temaene er skapelsesprosessens kvaler. Gjennom karakteren Alexandros, Angelopoulos’ alter ego, og hans doble rolle som filmskaper og Spyros’ sønn, portretteres den forlatte, forfalte og ruinerte greske landsbyen gjennom Spyros’ øyne. Angelopoulos illustrerer videre hykleriet ved Spyros’ forfølgelse som en marginalisert innbygger, strippet for nasjonal identitet og redusert til flyktning i sitt eget land. Han kjemper for å bevare sjelen til en døende kultur, selv om menneskene i samfunnet rundt ham er villige til å kollektivt selge sitt hjemland. Fanget i en absurd eksistensiell limbo av byråkrati og ensomhet blir Spyros’ endeløse reise hjem, slik den mytiske reisen til Kytera, en reise i troens, utholdenhetens og verdighetens tegn.