La Mystère Picasso, Henri-Georges Clouzot, Frankrike 1956

La Mystère Picasso I 1935-utgaven av det franske kunstmagasinet "Cahiers d’Art", minnes forfatteren Christian Zervos en samtale han hadde hatt med Pablo Picasso. De hadde snakket løst om forholdet mellom fotografiet og maleriet, og hvordan fotografiet hadde evnen til å fange opp de ulike nivåene i et maleris tilblivelse. Picasso skal under denne samtalen ha sagt følgende: "Det ville ha vært interessant å fotografere et maleris ulike metamorfoser. Det som imidlertid gjør dette virkelig besnærende er å se at maleriet ikke endrer seg grunnleggende, men tvert imot bevarer sin opprinnelige visjon nærmest fullstendig intakt, til tross for utviklingen". Tyve år senere ble denne ideen en realitet i La Mystère Picasso. Clouzot og Picasso var nære venner og naboer, og hadde i en årrekke snakket om å samarbeide om en dokumentar. Begge ønsket å lage et originalt og utfordrende verk, ikke en klassisk kunstnerdokumentar med fortellerstemme, intervjudel og bilder av kunstneren i aktivitet. Da Picasso mottok en vareprøve på en ny type amerikansk blekk, fant han ut at denne lettere enn noen annen type trakk gjennom papir. Dermed presenterte løsningen seg: et kamera ble montert bak et semi-transparent lerret, og man kunne enkelt fange opp utviklingen av et maleri. Filmen var egentlig tenkt som en ti-minutters kortfilm, men da Clouzot etter et par dager ble dratt med i Picassos ekstroverte og bejaende væremåte, kunne han ikke annet enn å skrike etter mer støtte slik at dette kunne bli en helaftens dokumentar. Det skal vi være glade for, for filmen er den eneste i sitt slag og gir på en unik måte innblikk i en kunstners liv og levnet. Picasso lager i filmen 20 ulike kunstverk, som ble ødelagt etter innspillingen. Dette er en svært atypisk Clouzot-film. Clouzot har blitt beskrevet, ikke hundre prosent treffende men like fullt, som en fransk Hitchcock, og med filmer som Le Corbeau, The Wages of Fear og Les Diaboliques (se egne omtaler) viste han unektelig at han taklet noir-thrilleren på alle nivå. Med La Mystère Picasso får vi imidlertid se en annen side ved filmskaperen, mest av alt fordi han er en del av filmens besetning. På denne måten kan filmen nærmest også betegnes som en dokumentar om Clouzot selv.