The Intruder, Roger Corman, USA 1961

The Intruder Den likandes Adam Cramer stiger av bussen i en småby i Missouri da man holder på å innføre raseintegrering på den lokale skolen. Gradvis og med veloverveid sjarm, fynd og klem gjør han seg bemerket blant lokalbefolkningen. Han begynner å spy ut hatske, rasistiske ytringer offentlig, og finner et svakt ledd i avisreporteren Tom McDaniel, hvis familie ikke helt kan godta hans tentative akseptering av at hvite og fargede kan leve side om side på samme betingelser. Gradvis snur opinionen seg mot den nylig lovlig innførte integreringen. Spenningen stiger, og når en stor lynsjegjeng kommer inn i bildet, når situasjonen høyder som til og med overgår Cramers skadede sinn. Selv om de færreste vil kalle The Intruder en horrorfilm, er den blant de mest skremmende amerikanske filmene fra tidlig 60-tall. Basert på manusforfatter Beaumonts bok, som igjen er basert på en virkelig reportasje publisert i Look Magazine i 1957, var dette en historie Corman gjerne ville filmatisere. Ironisk nok var det den første av filmene hans som sviktet kommersielt. «I think it was on a subject that at that time the public didn’t want to see. I made a film they didn’t want to see!» har Corman sagt, nærmest selvbebreidende. The Intruder er på mange måter en atypisk film i Roger Cormans filmografi. Tradisjonelle vampyrer og monstre er erstattet av en virkelighetens demon, en som bruker ord istedenfor fysisk vold til å nå sine mål. Den er dessuten skutt på location sør i Missouri, i nærheten av der filmens virkelige hendelser fant sted noen år tidligere, og mange av skuespillerne er hentet fra småbybefolkningen som spiller ut virkelige rasistiske holdninger. Dette tilfører filmen en autentisitet og råskap som i 1961 var altfor skarp og rett-på-sak for Hollywood. Sannsynligvis er den fremdeles litt for hard kost, for det er ikke mange – om noen – filmer som sklitakler rasismebegrepet på samme måte. De fleste trår med lett sko når problemene skal for dagen: Rasistene er gjerne en liten gruppe gretne gamle gubbetullinger, og helten er i tillegg en hvit, rettskaffen mann, som i den grusomme Et rop om frihet (1987). Rasistene i The Intruder er ikke definert som en uopplyst minoritet av hvite – de er hele befolkningen. Rasismen i The Intruder er er en universal tilstand, ikke en spesiell omstendighet eller en karakterbrist i noen få skurker. Og den velkledde, intelligente fyren som stiger av bussen kommer ikke for å ordne opp.