Fargo ( Joel Coen 1996 )

Det kreative, tohodete trollet Coen-brødrene står bak moderne klassikere som Barton Fink (1991, Cin h-98) og O Brother, Where Art Thou (2000). Likevel regner mange Fargo for å være brødreparets beste film. Filmen, som handler om et uskyldig kidnappingsdrama som går totalt av hengslene, har en helt annen grunntone en de to ovenfornevnte filmene. I et vakkert filmet isøde lydsatt med majestetisk musikk kommer selve historien og småbymiljøet mer i fokus. Det er også en film med spesiell interesse for nordmenn, siden den er lagt til Midtvesten og befolket med skandinaviske etterkommere som raver rundt i snøføyka med et langtrukket ”jaaah, jaaah” som sin viktigste melding til omverdenen. I gale hender kunne Fargo lett blitt nok en film fra 1990-tallet møblert med maltrakterte lik, lydsatt med hese stemmer, pyntet med sex og kald, lekker design, og fotografert fra fiffige vinkler. Men som alle andre Coen-filmer, er også denne gjennomsyret av en potent fortellerglede, en ironisk avstand til både tema og karakterer og gjennomført med klare referanser til eldre amerikansk film. Filmen var nominert til sju Oscar og vant prisen for beste originalmanus og beste kvinnelige hovedrolle: Frances McDormands portrett av den høygravide og sympatiske politikvinnen Marge. Fargo utgir seg for å være basert på en sann historie. Jerry Lundegaard har økonomiske problemer. Det er i ferd med å bli avslørt at han har svindlet til seg penger gjennom jobben som selger i sin velstående svigerfars bilforretning. Han leier to sløve voldsmenn til å kidnappe kona, for så kunne presse svigerfaren for penger. De to amatørene mangler selvfølgelig impulskontroll og gjennomfører flere grove voldshandlinger og drap for å dekke over kidnappingen. Filmen har stram regi og utvikler seg som et klassisk krimdrama som sakte, men sikkert rulles opp. Den er spekket med ur-tema som at ”forbrytelser ikke lønner seg”, ”penger er ikke alt”, og ”vold løser ingenting”. Selv om personene i filmen utvilsomt er karikerte - særlig wannabe-kidnapperne og horene deres fremstår som bygdetullinger, er miljøskildringen av den lille byen Brainerd fascinerende og utført med kjærlighet. Joel og Ethan Coen kommer selv fra Minnesota og forstår det psykiske og følelsesmessige landskapet i Brainerd perfekt. Det virker som om de både ler med den og av den. Humoren i den nasale, nordiske, slepende uttalen, og den kompromissløse naturen til mange av disse menneskene skinner hele tiden igjennom. Joel og Ethan synes genuint å like dem – særlig politikvinnen Marge. Som en klassisk heltinne kommer hun fra ingenting og skaper orden ut av kaos.