Dr. Strangelove (Stanley Kubrick 1963)

Dr. Strangelove, Kubricks svarte, groteske komedie om muligheten for en global kjernefysisk dommedag i nær fremtid, har æren av å toppe våre medlemmers kåring av tidenes film vist på Cinemateket USF. Filmen ble laget under Den kalde krigen, da terrorbalansen mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen var på sitt skjøreste. Handlingen dreier seg om general Ripper og hans forsøk på å utslette fienden i øst fordi han tror russerne har tenkt å besmitte amerikanernes ”dyrebare kroppsvæsker” med farlig kommunisme. Kubrick begynte allerede på 50-tallet å lese om kjernefysisk krigføring og strategi, samt abonnere på de militære tidsskriftene "Aviation Week" og "The Bulletin of the Atomic Scientists". Da han spurte en ekspert på området om det fantes gode fiksjonsbøker om emnet, fikk han anbefalt Peter Georges "Red Alert" (1958). Bokens plot ga et godt grunnlag for en beretning om mulighetene for en atomkrig forårsaket av misforståelser og tilfeldigheter. Etter å ha jobbet noen uker med manuset ut fra intensjonen om å lage en seriøs film, bestemte Kubrick seg for å lage en komedie: Hva kunne være mer absurd enn ideen om to supermakter som er i stand til å utslette alt liv på grunn av en eneste gal mann? Den absurde ideen forsterkes ytterligere av en politisk uenighet som vil virke like meningsløs på folk om hundre år som middelalderens teologiske feider virker på oss i dag. Kubrick har en gang bemerket at dersom man konfronterer en mann på kontoret med en atombombe-alarm, får man en dokumentarfilm. Hvis nyheten når ham i stuen hans, blir det et drama. Hvis han får budskapet på toalettet, er resultatet en komedie. Selvsagt er det nettopp på det sistnevnte stedet general Turgidson i Dr. Strangelove får beskjeden. Likevel, selv om Kubrick har laget en komedie, valgte han å fjerne den opprinnelige sluttscenen: bløtkake-kasting i "The War Room" som i en god, gammeldags farse. Peter Sellers har hele tre roller i filmen: den amerikanske presidenten Merkin Muffley, den britiske RAF-kapteinen Lionel Mandrake og den rullestollenkede eks-nazisten, nå amerikanske atomforskeren, dr. Strangelove (alias dr. Merkwürdigliebe). De to førstnevnte rollene fremstiller han nedtonet og realistisk. Tittelrollen derimot, er et bravurnummer av beste sellerske merke, og sluttreplikken hans til den amerikanske presidenten - "Mein Führer, I can walk!" - er blitt en klassiker. Det fantastiske er at han i alle tre rollene har muligheten til å avverge atomkatastrofen som truer verden, men noen legger alltid hindringer i veien. I andre roller er spesielt George C. Scott som presidentens storkjeftede rådgiver, general "Buck" Turgidson, og Sterling Hayden som den paranoide generalen Jack D. Ripper, verd å trekke frem.