I snørike Canada mottar bibliotekaren Fiona en dag et brev fra sin tante Martha, en tidligere danser som i årevis har bodd i Paris. «Hjelp meg» skriver Martha, hun er nemlig i ferd med å bli tvangsinnlagt på gamlehjem. Fiona pakker sekken for å komme Martha (nydelig gestaltet av Emmanuelle Riva) til unnsetning, men det skal vise seg at Paris byr på en del utfordringer. Etter noen strabasiøse runder i metroen, kommer Fiona frem til Marthas leilighet, bare for å finne ut at hun er borte. Snart har Fiona falt i Seinen og mistet klær, sekk, veske og lommebok og er på randen av fortvilelse. Verre skal det bli, eller kanskje bedre, da den grenseløse, men optimistiske uteliggeren Dom fatter interesse for henne.
Som alltid hos regissørene Abel og Gordon, er rammehistorien utgangspunktet for en rekke forviklinger. Dialogen er skrellet ned til et minimum, mens situasjonskomikken står i sentrum, slik at vi får en følelse av å se en stumfilm med lyd. Der de før har brukt Nord-Frankrike som location, er handlingen flyttet til Paris, og selv om både Père Lachaise og Eiffeltårnet kommer til å spille en rolle, er det ikke den glansede postkort-versjonen av byen vi får se, selv om filmen er badet i varme farger. For karakterene er her, som i parets andre filmer, de unnselige og de som har det litt tøft: Hun som snubler i trappen eller hun som sitter for seg selv i en krok i restauranten, fyren med litt bustete hår og skitne klær i parken og den gamle damen som går ute på fortauet med tøflene på. «Vi filmer kropper som strever i motgang, som kjemper for å leve, for å finne eller ta vare på en viss grad av selvrespekt, eller også overgå seg selv.»
Lost in Paris hadde verdenspremiere på Telluride Film Festival i 2016 og som den første av filmene til Abel og Gordon fikk den kinodistribusjon i USA via det uavhengige amerikanske distribusjonsselskapet Oscilloscope, grunnlagt av Beastie Boys-medlem Adam Yauch. Abel og Gordons univers er sjarmerende, underholdende og forfriskende annerledes, og i denne filmen er tempoet også jevnt over høyt, på klassisk slapstick-vis. Resultatet er deres kanskje mest tilgjengelige film så langt.
«I’d go as far as to promise that Lost in Paris offers the three most delightful sight gags you’ll see on screen all year.» Peter Debruge – Variety.
«Thank goodness for burlesque duo Abel and Gordon. They are, simply put, the two funniest clowns working in cinema today.» Todd McCarthy – The Hollywood Reporter
Paris Pieds Nu. Regi: Dominique Abel og Fiona Gordon. Frankrike/Belgia 2016. Engelsk og fransk tale, engelske undertekster. DCP, 1 t 23 min.
