Før du ser Taxidermia bør du vite litt om hva du går til. Den er først og fremst en krukke av fortellerglede, slående bilder, svart humor og samfunnskritikk. Dernest er den en filosofisk, om enn ravende gal, betraktning om kroppen som kilde til undring, oppdagelse og utslettelse. Fredag den 13. betyr gjerne skrekk, og på Cinemateket kommer skrekken i form av hva en kropp er og kan brukes til.
Vi møter først bestefaren som er soldat i en fjerntliggende del av Ungarn under krigen. Han blir kåt på kommandantens feite hustru, som han gjør gravid. Sønnen blir født med grisehale og er tydeligvis forbannet. Gutten vokser opp til å bli et fedmeberg og slår seg opp som atletisk mester i suppespising, eller noe der omkring. Han får selv en sønn som er hans rake motsetning. Denne blir en radmager mann som er usunt opptatt av utstopping.
Dette er en familiesaga ulik alle andre. Tenk David Lynch dissekere kroppen eller Roy Andersson regissere Jackass. Begge deler er vanskelig å forestille seg, og det er også Taxidermia.
Taxidermia. Regi: György Pálfi. Ungarn/Østerrike/Frankrike 2006. Ungarsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 31 min.
