Rashomon er filmen som mer enn noen annen har satt japansk film på kartet her i vesten. En elegant oppvisning i virtuos fortellerkunst på et nivå som svært sjelden blir nådd den dag i dag, og et viktig bidrag til å forstå hva film kan være.
En regnfull kveld sitter noen reisende i ly for regnet og forteller den tragiske historien om hvordan samuraien Takehiro døde. Etter hvert viser det seg at alle har sin egen versjon av hva som skjedde, til og med den døde samuraien selv får slippe til med sin versjon gjennom et medium. Filmens store styrke er ikke hvordan denne mordgåten løses, men i hvordan de forskjellige impliserte parter reflekterer sin personlighet i fortellingen. Vesentlige sider av både menneskenaturen og japansk kultur blir berørt, uten at filmen føles tung eller konstruert.
Mesterfotograf Kazuo Miyagawa kameraarbeid, hans flyt og komposisjoner, er mye av grunnen til at filmen har fått sin poetiske dimensjon. Ikke ufortjent stakk Rashomon av med både gulløven i Venezia og Oscar for beste utenlandske film.
Rashomon. Regi: Akira Kurosawa. Japan 1950. Japansk tale, norske undertekster. DCP, 1 t 28 min.
