Vi møter Kimiko, en selvstendig ung kvinne som prøver å gjenforene sine foreldrene, som ikke lenger bor sammen, samtidig som hun planlegger sitt eget ekteskap. Faren har flyttet fra Tokyo og startet et nytt liv på landet sammen med en forhenværende geisha, og Kimiko drar dit for å prøve å få ham på andre tanker. Hennes anseelse står på spill dersom ikke begge foreldrene deltar i forberedelsene til hennes bryllup.
Wife! Be Like a Rose! er den mest berømte av Mikio Naruses førkrigsfilmer, og var den første japanske lydfilmen som ble vist i vesten. Den fikk premiere i New York i 1937, men fikk hard medfart av New York Times toneangivende kritiker Frank S. Nugent – som senere selv ble manusforfatter for Howard Hawks – og ble raskt død for det amerikanske publikum, og med det i praksis også resten av vesten. Hjemme i Japan derimot, hadde filmen stor suksess, og var den best besøkte filmen i 1935.
I dag er filmen anerkjent som en av de beste japanske filmene fra et av japansk films beste tiår, 1930-tallet. Dessverre har få av disse filmene vært tilgjengelig i vesten, men de senere årene har stadig fler av dem blitt vist på cinemateker og festivaler også her.
Wife! Be Like a Rose! er, sett i sammenheng med Naruses mer berømte filmer fra 1950- og 1960-tallet, også interessant rent stilistisk. I motsetning til Naruses senere filmer florerer det her med kamerabevegelser, og hans klipperytme er vesensforskjellig fra hans senere mesterverk.
CiO/red./olep
Futurizuma: Tsuma yo bara no yo ni. Regi: Mikio Naruse. Japan 1935. Manus: Mikio Naruse, etter en teaterstykke av Minoru Nakano. Foto: Hiroshi Suzuki. Musikk: Noboru Itô. Klipp: Kôichi Iwashita. Medv.: Sachiko Chiba, Sadao Maruyama, Yuriko Hanabusa, Toshiko Itô, Setsuko Horikoshi m.fl. Utleie: Japan Foundation. Japansk tale, engelske undertekster. 35 mm, s/hv, 1 t 14 min.
