Bangiku. Regi: Mikio Naruse. Japan 1954. Manus: Sumie Tanaka og Toshirô Ide, etter Fumiko Hayashis noveller. Foto: Masao Tamai. Musikk: Ichirô Saitô. Klipp: Eiji Ooi. Medv.: Haruko Sugimura, Sadako Sawamura, Yûko Mochizuki, Chikako Hosokawa, Ken Uehara. Utleie: Japan Foundation, Tokyo. Japansk tale, engelske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 41 min.
Et tilbakevendende tema hos Naruse var den aldrende geisha. Kvinnene som hadde levd av sitt utseende og sin sjarm, nå innhentet av årene, må de finne seg en ny plass i samfunnet.
Med sin uendelige letthet og varsomhet portretterer her Naruse en hel gruppe av disse forhenværende geishaene. På ett tidspunkt har de jobbet sammen, men nå er de spredt utover hele Tokyo. Noen har forblitt venner og funnet seg ordinære jobber, andre har valgt en mer kynisk vei.
Slik filmen flyter naturlig avgårde er det nesten utrolig at den er bygd rundt tre forskjellige noveller av Fumiko Hayashi, denne utrolig populære forfatteren av sterke kvinneportretter i mellomkrigstidens Japan, som Naruse vendte tilbake til en rekke ganger. I Naruses filmer er vi som regel ikke vitne til de store dramaene, de har oftest skjedd tidligere i karakterenes liv, men ekkoene av disse skjebnesvangre hendelsene resonerer dypt i karakterene når vi møter dem. Kun en mester kan lodde så dypt i de portretterte karakterer og samtidig så presist skildre miljø og samtid, mens filmen flyter sømløst avgårde.
Late Chrysantemums er rett og slett en vidunderlig filmopplevelse.
CiO
