Ukigumo. Regi: Mikio Naruse. Japan 1955. Manus: Yôko Mizuki, etter en roman av Fumiko Hayashi. Foto: Masao Tamai. Musikk: Ichirô Saitô. Klipp: Eiji Ooi. Medv.: Hideko Takamine, Masayuki Mori, Mariko Okada, Daisuke Kato m.fl. Utleie: Japan Foundation, Tokyo. Japansk tale, engelske undertekster. 35mm, s/hv, 2 t 3 min.
Floating Clouds vant et drøss med priser i Japan da den kom, og har i ettertid blitt stående som en av Naruses mest kjente filmer. Den er et erketypisk melodrama, der en tragisk kjærlighetshistorie okkuperer hele filmens fokus.
Naruses favorittskuespiller Hideko Takamine har hovedrollen som Yukiko, en ung kvinne som gjentatte ganger svikes og utnyttes av sin elsker Kengo. Hun innledet et forhold til ham mens hun tjenestegjorde i krigen i Indokina, og nå som krigen er over har hun forlatt sitt eget hjemsted og reist til Tokyo for å gifte seg med ham slik han lovet. Kengo lovet å forlate sin kone til fordel for Yukiko, men snakker seg stadig vekk fra løftet. Utstøtt og uglesett må Yukiko prøve å tjene til livets opphold alene. I et desperat håp om at Kengo skal innfri løftet sitt, lar hun seg stadig utnytte av ham.
Historien i Floating Clouds er et stereotypt eksempel på hva som japanske melodrama i etterkrigsårene handlet om – historien er tragisk fra start til slutt, og beveger seg av gårde i sneglefart. I en en annen regissørs hender ville det blitt ren dusinvare. Naruse klarer imidlertid kunststykket å tilføre historien en lavmælt, eksistensiell desperasjon som hever den over andre melodrama fra perioden. Det er ikke uten grunn at Floating Clouds regnes blant mesterverkene fra perioden.
Z Filmtidsskrift/red./olep
