På tidlig 1990-tall skjøt interessen og utviklingen av fransk elektronika fart i høyt tempo. I Paris’ spennende uteliv, starter Paul sin gryende karriere som Dj. Han spiller soulbasert elektronika – «French Touch» – sjangeren som ble umåtelig populær takket være artister som Daft Punk, Dimitri from Paris og Cassius.
Paul og en venn danner dj-duoen Cheers. To andre venner danner samtidig en gruppe med det merkelige navnet Daft Punk. Vi følger gjengen fra de mikser på soverommet til de etter hvert slår igjennom, arrangerer overdådige fester og turnerer i USA. Det er sex, drugs og endeløse beats. Men så banker virkeligheten hardt på døra. Cheers vei til berømmelse er heftig, men kortvarig: Det som er hot i dag kan være glemt i morgen.
Mia Hansen-Løve har laget Eden sammen med broren Sven, og baserer seg på hans fortid som Dj. Filmen følger French Touch-generasjonens spor, og fanger en ektefølt atomosfære – fra euforisk lykke til kunstnerisk stagnasjon. Handlingen spenner over en periode på 20 år, og er slik sett også et tidsbilde og et generasjonsportrett, i tillegg til at den er en musikalsk hyllest. Ikke minst er den en musikktrip av de sjeldne.
«It’s a beautiful, evocative essay on youth and experience, like Flaubert’s Sentimental Education remixed at 130bpm.» – Jonathan Romney, The Guardian.
CiO/TIFF/Arthaus/red.
Eden. Regi: Mia Hansen-Løve. Frankrike/Storbritannia 2014. Manus: Mia og Sven Hansen-Løve. Foto: Denis Lenoir. Musikk: Daft Punk. Klipp: Marion Monnier. Medv.: Felix De Givry, Pauline Etienne, Vincent Macaigne, Greta Gerwig m.fl. Utleie: Arthaus. Fransk tale, norske undertekster. DCP, farger, 2 t 11 min.
