Denne utgaven vil være en reise inn i Bygdekinoens historie.
Bygdekinoen utgjør en kjær del av den norske kulturen, og mange nordmenn har gode minner fra kveldene da kinomaskinisten kom til bygda. Etter 65 år står denne omreisende kulturinstitusjonen fortsatt sterk. Men også bygdekinoen går en uviss fremtid i møte.
Forfatter Sveinung Wålengen og fotograf Marius Nyheim Kristoffersen har i ett år fulgt kinomaskinistenes rute gjennom Norge. De har snakket med de kinobesøkende om hva kinoen betyr for dem og lokalsamfunnet. Resultatet har blitt boken «Bygdekinoen i Norge – en reise i utkanten av lerretet» som utgis på Skald Forlag denne høsten. Den gir et historisk innblikk i hvilken rolle bygdekinoen har spilt som kulturinstitusjon, og forteller om kinomaskinistenes hverdag og bygdekinoens betydning for folk på små plasser. Den belyser hvorfor bygdekinoen fortsatt er så populær, i en tid der kinoformatet sin fremtid debatteres.
Vi har invitert de to forfatterne til Cinemateket USF for å holde et foredrag om Bygdekinoen – de gode historiene mange vil kjenne seg igjen i, vise frem foto av visningsstedene, kinomaskinistenes arbeid, publikummere og ildsjelene. Vi vil også tråle filmarkivet og NRK etter levende bilder fra Filmaviser og andre innslag som dokumenterer Bygdekinoens historie.
Sveinung Wålengen er nylig ansatt som leder ved Verdensteateret Kino – aka Cinemateket i Tromsø. Han kom fra stillingen som kinosjef i Ås. Han skriver fast om film for Montages og Natt&Dag, og har en mastergrad i filmvitenskap fra NTNU, og en bachelorgrad i sosiologi fra Høgskolen i Vestfold/Universitetet i Tromsø.
Marius Nyheim Kristoffersen har en bachelorgrad i fotojournalistikk fra Høgskolen i Oslo og Akershus, og en bachelorgrad i medievitenskap fra NTNU. Han jobber nå som frilans fotograf, og har utgitt noen fotojournalistiske publikasjoner, blant annet «Utaførr sesong», der han har besøkt folk i Lofoten utenfor turistsesongen.
Skald forlag/red.
