Pandoras eske udødeliggjorde Louise Brooks, en rolle hun fikk etter at regissør Pabst vraket selveste Marlene Dietrich fremfor henne. Her ga hun et uforglemmelig portrett av den forføreriske skjønnheten Lulu, der hun kombinerte en intens, dyrisk sensualitet med et uttrykk av passiv uskyld og tragisk sårbarhet.
Innenfor veggene på et kabaretteater finner vi en rekke fascinerende og lyssky karakterer – ikke minst filmhistoriens første åpenbart lesbiske personlighet, grevinne Anna Geschwitz. I det seksuelle spillet er Lulu både rovdyr og offer, hinsides all moral; hun lokker menn i døden, men tiltrekker også sin egen undergang.
G.W. Pabst kom fra teateret på begynnelsen av 1920-tallet. Som filmskaper viste han vilje til dristig eksperimentering, og han var en stor personinstruktør. Mer enn mange andre filmskapere tok han sin urolige samtid på pulsen, og filmene hans var ofte gjennomsyret av sosialpolitisk tematikk med utgangspunkt i Marx, kombinert med Freud-inspirert behandling av kjønnslivets vesen.
Pandoras eske forårsaket stor oppstandelse både innenlands og utenlands da den kom i 1929. På grunn av sitt sterke erotiske innhold ble den flere steder skamklipt av sensurmyndighetene. Filmen ble restaurert til sin opprinnelige form på 1950-tallet, noe som resulterte i at Brooks ble gjenstand for den reneste kult-dyrkelse.
olep
Die Büchse der Pandora. Regi: Georg Wilhelm Pabst. Tyskland 1929. Manus: Ladislaus Vajda, basert på Frank Wedekinds skuespill «Erdgeist» og «Die Büchse der Pandora». Foto: Günther Krampf. Klipp: Joseph Fleiser. Medv.: Louise Brooks, Fritz Kortner, Franz Lederer, Carl Goetz m.fl. Utleie: Cinematekene i Norge. Stum med pålagt musikk, engelske mellomtekster. DCP, s/hv, 1 t 49 min.
