Alejandro Jodorowsky er i dag kanskje bedre kjent for sine tegneserier og tarot enn som filmregissør, men på 1970-tallet var han den psykospirituelle filmens mester. John Lennon var overbegeistret etter å ha sett El Topo (1970) og overtalte manageren sin til å delfinansiere oppfølgeren The Holy Mountain (1973). Da Jodorowsky lanserte Dance of Reality i 2013 – for øvrig Månedens film på Cinemateket USF i oktober 2014 – var det 23 år siden sist den gale, men geniale Jodorowsky hadde laget film. Den var en allegori over hans barndom i som jødisk flyktning i en lutfattig chilensk gruveby.
Endless Poetry er andre kapittel i Alejandro Jodorowskys magisk-realistiske selvbiografi. Den fortsetter bokstavelig talt der Dance of Reality slutter, og som sist kan du forvente det uforventede sett gjennom surrealistiske briller. Livet sett som i en drøm, eller i et mareritt.
Endless Poetry skildrer hans formative år som ung, søkende kunstner i Chiles hovedstad Santiago på 1940- og 1950-tallet. I Jodorowskys verden er overgangen mellom den kollektive underbevisstheten og den fysiske virkeligheten alltid flytende, og dermed er det bare passende at selvbiografien hans er full av dverger, djevler, dauinger, magi og metatekstuelle inngrep. Og med selveste Christopher Doyle som fotograf makter han nok en gang å projisere sitt særegent surrealistiske og mytologiske verdensbilde på det store lerretet.
BIFF/red./olep
Poesía sin fin. Regi og manus: Alejandro Jodorowsky. Chile/Frankrike/Japan 2016. Foto: Christopher Doyle. Musikk: Adan Jodorowsky. Klipp: Maryline Monthieux. Medv.: Adan Jodorowsky, Brontis Jodorowsky, Leandro Taub, Alejandro Jodorowsky, Pamela Flores m.fl. Utleie: Cinemateket i Oslo. Spansk tale, engelske undertekster. DCP, farger, 2 t 8 min.
