Den gifte kvinnen skildrer et døgn i Charlottes liv. Hun lever en pen, borgerlig tilværelse med mann, barn og elsker. Denne dagen får hun vite at hun er gravid, men hun vet ikke om det er med mannen eller elskeren.
Charlotte studerer ofte ukeblader der kroppslige mål og proporsjoner fremstilles som avgjørende for en kvinnes verdi. Hun lever i en klisjé- og ukebladverden. Ikke et øyeblikk er hun oppmerksom på sin egen selvutslettelse. Hennes mann spør henne ved en anledning: «Hvor begynner ditt virkelige jeg, og hvor slutter det bildet jeg har av deg?»
I denne objektfikserte verden er også språket klisjéfylt og innholdsløst, virkelig kommunikasjon er umulig. Følelsene synes å være like tomme som det språket de forsøkes formulert i. Den mest intime av alle menneskelige relasjoner, seksualakten, blir et sammenhengsløst og tomt rituale som ikke bringer filmens mennesker sammen; også seksualiteten er en meningsløs klisjé i et samfunn hvor mennesker er redusert til objekter.
Charlotte er den arketypiske Godard-kvinnen: Hun lever i nuet, uten tanke for verken fortid eller fremtid. Godard har blitt kritisert for sine tradisjonelle kjønnstypologiseringer, der kvinnene fremstilles som spontane og uansvarlige, mens de mannlige karakterene er rasjonelle. Til sitt forsvar har han vist til Renoirs og Picassos fascinasjon for bestemte kvinnetyper. Det mest iøynefallende ved Godards fremstilling av kvinner, er hans energiske forsøk på å forstå et merkelig og fremmedartet vesen.
red./olep
Une femme mariée. Regi og manus: Jean-Luc Godard. Frankrike 1964. Foto: Raoul Coutard. Musikk: Beethoven og Claude Nougaro. Klipp: Andrée Choty, Françoise Collin, Agnès Guillemot m.fl. Medv.: Macha Méril, Philippe Leroy, Bernard Noël, Roger Leenhardt m.fl. Utleie: NB. Fransk tale, norske undertekster. 35 mm, s/hv, 1 t 38 min.
