Handlingen i Til siste åndedrag foregår i en gangsterverden lik den vi kjenner fra amerikanske B-filmer. Miljøet er storbylivet i Paris og denne byens outsidere, først og fremst representert ved wannabe-gangsteren Michel Poiccard spilt av Jean Paul Belmondo.
I perioden 1958-62 debuterte over 100 spillefilmregissører i Frankrike, noe som skapte begrepet «Den nye bølgen». En håndfull av disse regissøren regnes i dag blant de mest betydningsfulle i filmhistorien. Godard er i aller høyeste grad blant disse. Til siste åndedrag blir av mange oppfattet som den mest nyskapende av bølgefilmene.
«Bølgeregissørene» tok med seg både mannskap og utstyr ut på gaten og filmet i dagslys, med håndholdt kamera og få tekniske hjelpemidler. Dette resulterte i et brudd på alle regler og konvensjoner den amerikanske Hollywood-filmen hadde etablert: brå kamerabevegelser, utstrakt bruk av springklipp, aksebrudd, digresjoner og en stil som til tider kunne virke dokumentarisk. Handlingsstrukturen i Til siste åndedrag brytes opp av pauser og sidesprang. Ved hjelp av pseudo-intellektuelle samtaler, nostalgi, brutalitet og humor klarer Godard i denne filmen å få fram den rastløse, til tider fremmedgjorte tilværelsen Michel og Patricia befinner seg i.
olep/red.
A bout de souffle. Regi: Jean-Luc Godard. Frankrike 1960. Manus: Jean-Luc Godard, etter en idé av François Truffaut. Foto: Raoul Coutard. Musikk: Marital Solal. Klipp: Cécile Decugis. Medv.: Jean Paul Belmondo, Jean Seberg, Henri-Jaques Huet, Jean-Luc Godard m.fl. Utleie: NB. Fransk tale, norske undertekter. 35mm, s/hv, 1 t 30 min.
